BareMelissa`s skriblerier.

Leste på familieverden at en mor hadde reagert på at barnehagepersonalet kysset sønnen hennes på munnen.

http://www.familieverden.no/Livet/--Hun-kysset-sonnen-min-pa-munnen/?utm_source=newsletter&utm_medium=email&utm_campaign=FVN12W02&T=9782262597

Jeg vet ikke helt om jeg synes vi kan kalle det uakseptabel oppførsel? Om man tenker på hun andre (i artikkelen), som hadde gitt sønnen et "ku-kos", kan man jo nesten bare le. Og man kan da ikke forbinde det med sex? Jeg personlig hadde ikke slikket andres barn i ansiktet, men tviler på at barnet gjorde noe annet enn å le når han ble slikket fra haka og til panna. Dette er jo veldig uhygenisk da, og lite profesjonellt. Jeg tenker litt på hvilke signaler man sender til andre barn også jeg, om det er lov å slikke på hverandre eller ikke.

Nå er vi mennesker forskjellige. Og noen kysser faktisk ikke barna sine engang. Jeg har aldri tenkt over at det er noe rart med det. Men, i mitt barndomshjem har "kjærligheten" sittet løst. Vi har nusset hverandre natta, og alltid sagt at vi elsker hverandre når vi har gått til skolen.

Jeg ser at mange foreldre reagerer sterkt på dette. Og mener at dette er å gå over en grense, at dette hører voksenlivet til, etc..

Det gjør at jeg tenker på min "oppførsel", for eksempel når barna blir levert i barnehagen. Jeg er nok en veldig kjærlig mamma, på alle områder. Kunne nok spist de opp til tider! Når jeg sier hadet, får jeg automatisk tusen hadetbra- susser, klemmer og "jeg elsker deg". Om barnehaget personal har stusset ved det, mener jeg at det sier mer om de enn om meg.

Barnas intimgrenser skal vi helt klart respektere, jeg blir for eksempel virkelig oppgitt av foreldre som presser barna sine til å klemme ukjente mennesker.

En annen faktor er jo sykdomsspredning. Det er jo en helt annen sak. Har du et herpes utbrudd- kysser du ikke barna din  - eller andres..

Et kyss er i vår kultur et uttrykk for kjærlighet, dog heller ikke nødvendigvis begrenset til den erotiske kjærligheten.  Jeg føler en altoppslukende kjærlighet for mine barn. Og om mine barn ønsker å vise kjærligheten gjennom kyss og klem, så ser jeg ingen problemer med det. Vi susser hverandre så lenge det føles naturlig. Det gjelder pappaen i huset også.

Kyssing er tillært handling, beslektet med handlingen å vaske hverandre slik man kan se hos dyr. Kyssing betraktes som et uttrykk for ømhet og hengivenhet eller respekt og underkastelse. Kyss kan også være en hilsning. Det er stor forskjell på kjæreste-kyss og kyss til barna dine.

Jeg vet ikke om jeg hadde reagert sterkt på om jeg fikk høre at en i barnehagen hadde susset mine barn på munnen, jeg hadde vel heller tatt det som et kompliment, og som en bekreftelse på at barna blir likt, og blir vist kjærlighet i barnehagen også.

Hva synes nå dere om å kysse barna deres på munnen?

 

 

Nei, nå var det lenge siden igjen.. Jeg får slenge inn et innlegg i ny og ne, slik at jeg fortsatt kan kalle meg en blogger. Dessuten er det jo ufattelig hyggelig med tilbakemeldinger, det gjør virkelig at man vil blogge mer.

Jeg kom plutselig på at jeg har en Tv-benk- Liatorp fra Ikea. Den er forholdsvis fin, enkel og grei og litt nostalgisk men samtidig med stramme linjer. Denne står i dag i min garasje. Og er ikke i bruk. Den er tidligere satt sammen av meg, så den trenger en liten overhalling med skrutrekker. Også er det noen skjønnhetsfeil, i form av noen hakk, som man kan gå over med en liten pensel.

Jeg har brukt krystall/glass knotter..

Men det er jo et hav av knotter man kan bruke...

Er noen interessert, er den din, uten å betale en krone!! Gi meg en tilbakemelding her, eller på facebook for dere som kjenner meg.

Noen dager fri fra jobb, og man får lyst til å fornye hus og hjem....

Så, er formen tilstedeværende i kveld, så tror jeg jaggu jeg skal gjøre om litt her.. Inspirasjonsbilder på nett finnes det mange av.

Ønsker oss også nytt salongbord,  men har ikke anelse om hvilket, noen forslag?

God dag alle ivrige blogglesere!

Jeg hadde en plan om en masse interiørbilder fra heimen, men nå har det seg slik at omgangssyken har inntatt huset, og da er det jaggu ikke enkelt å få til et bloggifisert hjem, som kan vises på nett.. Derfor blir det bare litt småbilder enn så lenge...

Nå, på vintertiden, har jeg valgt en dyp lilla farge. Både for at det gir litt kontraster, og at det er en beroligende farge. Jeg tror at når man skal bruke en slik farge, må man passe på at det ikke blir for mye av det gode. Fine farger til lilla er både grått, hvitt, mosegrønt, og noen fler. Det kan bli litt vel sukkersøtt med både rosa og lillatoner, men jeg har alikevel valgt noen rosa puter, kun fordi jeg elsker rosa..

Ikke tenk på den fæle dataen....

Litt uklare mobilbilder som ikke er bloggifiserte, men det er en begynnelse..

Dette er jo bare lekkert....

Liker dere lilla?

 

Nei, nå er det på tide med et innlegg. Kjenner egentlig at det stikker litt i magen, når jeg går inn her. For bloggen var jo en stor del av hverdagen min før. Her skrev jeg ALT.

Den siste tiden har jeg jobbet alt for mye, hatt krevende barn, to hunder, en katt  og ikke minst et forhold som jeg har slitt litt med. NÅ er vi endelig tilbake der vi var. Ringen sitter fremdeles på fingeren, og jeg kan vel si at jeg føler meg som meg selv igjen. Har gått helt i min egen boble, av følelser.

Interiørmessig har jeg kommet frem til det at det finnes viktigere ting i livet, enn nystrøkne hvite duker. Ungene tar min fritid, og jeg er glad at mine verdier har forandret seg litt. Likeså har "snill pike syndromet" mitt gjort. Jeg har hår på leggene, bustete hår, rotete klesskap, møkkete gulver, og ting står litt på hodet- MEN DET FØLES GODT!!

Jeg har lyst til å komme tilbake nå, føler inspirasjonene er overalt, jeg føler meg rett og slett inspirert til å skrive. Nå er ikke jeg typen som skriver en ren mamma-blogg. Men litt sali-blanding blir det nok.

ER DET NOEN SOM FREMDELES KIKKER INNOM??

Helt fra førstemann kom, har jeg vært veldig opptatt av tilknytningsomsorg. Jeg har samsovet, ammet, bært og alt det der.

Fant en fin oversikt, med litt fine ting man kan si til de praktfulle skapningene vi har laget.

Er det bare jeg som bekymrer meg for om barna pusser tennene bra nok. Jeg og Kim pusser selvfølgelig tennene deres etter de har holdt på litt selv. Men det er mye overtaling for å få pusset skikkelig. Noen ganger vet jeg at jeg har droppet en tann eller to. Men så lenge tannstellet som regel blir gjort skikkelig har jeg latt det gå. For det er jammen ikke koselig å bruke "makt".

De har en elektrisk tannbørste hver, og en vanlig. I tillegg har de timeglass. Men det blir sjeldent brukt.

Av og til er man der at ingenting virker, og barnet nekter uansett hvor mye tid og kløkt, kreativitet, ro og innsats man legger ned i det at tannpussen skal være ok. Hva man da skal gjøre er det delte meninger om. Her må alle selv finne sin egen vei som samsvarer med egne verdier og prinsipp. Noen vil ikke forsvare tvangsbruk uansett, og det er mange gode argumenter for et slikt syn. Jeg tenker likevel at dette er ett av de ytterst få feltene hvor man kan forsvare mild tvangsbruk om det virkelig er nødvendig, og dersom man med hånda på hjertet kan si at alt annet er prøvd helhjertet.

Johannes har nå fått inkalling til ruinekontroll. Og jeg er faktisk litt stresset jeg. Har jeg gjort en god nok jobb?? Vel, selvtillitt er noe jeg må jobbe med. Jeg er så fryktelig redd for at det jeg gjør ikke er bra nok.

Litt tips jeg fant på nett:

Tips for de minste

 

• Pusse med tannbørsten gjennom en dorull eller en annen morsom tunell
• La barnet få leke med vann mens man pusser
• Pusse på omgang - først bamsen så barnet, bamsen så barnet
• La barnet pusse mamma eller pappas tenner mens den voksne pusser barnets
• Spille musikk fra en spesiell spilledåse man bruker som pusse-musikk
• Gjøre pussen om til en søk-og-finn-lek. La tannbørsten si: "Få se på tanna. Kan jeg få se på den? Hvor er den? La meg pusse deg, tannebiss!"

 

Tips for litt større barn

 

• La barna selv velge tannbørste og tannkremtype på butikken
• Bytt tannkremmerke, kanskje det er noe med smaken barnet ikke liker?
• Snakk med barna om hvorfor tannhygiene er viktig - vis eventuelt egne fylliger
• Ta barna med til en prat hos en tannlege
• Snakke om alt som er spist i løpet av dagen for så å pusse bort alt sammen
• La en bamse "holde" tannbørsten og pusse
• Prøv at alle i familien pusser tennene samtidig
• Se i speilet mens man pusser
• Vaske hender mens den voksne pusser
• Fluortablett etter pussen
• Pusse mens barnet ligger opp ned
• Rope eller synge mens man pusser
• Herme etter større søsken eller voksne
• Bytte på hvem som pusser
• Se en liten tegnefilm mens man pusser
• La barna pusse selv mens en voksen styrer børsten
• Bytte til elektrisk tannbørste
• Lage tannpussehistorier om alt som skal pusses bort inni munnen

Hvordan går tannpussen hjemme hos dere?

(Litt info fra tilknytningspedagogene.no)

Jeg tror at jeg som mamma for første gang trenger noen skikkelige råd.

Lille tulla mi Maren på to år er fæl til å slå,klype, klore og bite. Maren, er ei sjarmerende liten røver, som det er lett å like å bli glad i.

Det går spesiellt utover storebror. Og jeg bearbeider meg selv for å ikke ha vært årvåken nok hver eneste gang.

Jeg har ikke hørt noe fra barnehagen enda. Det var en periode (noen uker, hun hadde bitt noen barn, men det ga hun seg med). I tillegg er hun en dramaqueen, og ved irettesettelse, blir hun kjempe lei seg. Hyler, skriker og hulker skikkelig lenge. Det er nok at jeg sier "nei", før hun lager drama. Jeg har muligens ikke vært konsekvent nok, og byttet reaksjonsmønster relativt ofte. Og det skal man jo ikke gjøre.

Uten at dette er mitt fagfelt, så er vist dette et naturlig utviklingsstadium: Man må identifisere seg selv, sitt ego, finne ut hvor langt det rekker og hvilke grenser det støter på.

Ut fra litt googling:

Det er vanlig at barn slår. Barn under fem år kan slå uten at det er knyttet noe problematisk til det.

Det kan være veldig mange grunner til at barn slår,
sier terapeutene. Barn er forskjellige. Noen slår i frustrasjon i grensesettingssituasjoner, noen fordi de
mangler et tilstrekkelig ordforråd, andre er små
luringer som har skjønt at om de slår og bråker litt,
får de viljen sin. Det er også de som ikke har noen
bevisst tanke forut for slag og spark, men som har
vent seg til å slå.

Har dere opplevd noe lignende, eller har noen forslag til hva jeg skal gjøre?

For å tilføye noe. Jeg var prikk lik. Men det ga seg med alderen. Johannes er snill og rolig som et lam. Han gjør ikke en flue fortred.

Jeg er redd hun skal bli mislikt etter hvert... Derfor må jeg få pellet dette av henne.

 

 

Hei "alle" sammen! Nå er det jo ufattelig lenge siden jeg har blogget. Men akkurat nå fikk jeg faktisk lyst. Siden sist har både jeg og barna mine hatt bursdag. De ble to og tre år! Tiden flyr ifra oss.
Ellers har det vært hektiske dager her hjemme. Og det har skjedd mye her, noe som sikkert vil bli skrevet om her, og endel som ikke vil skrives om. Livet går opp og ned. Men pr nå er livet helt ok:)

Jeg gleder meg til å gå denne høsten i møte. Og jeg gleder meg til å vise dere litt interiør bilder.
Håper at det fremdeles er noen som følger meg, og jeg ser frem i mot å forhåpentligvis blogge litt igjen.

Jeg lurer fælt på hva hovedtyngden av bloggingen blir fremover. Men jeg er jo over middels interresert i helse o.l. Ellers er det jo barn som opptar store deler av livet mitt. I tillegg er jo min store lidenskap interiør, så det blir nok mye av det også. Og jeg er jo en åpen person, så noen personlige innlegg blir det nok. Selvom det er helt klart at jeg er mer forsiktig enn tidligere.

Ha en fin kveld, kanskje vi skrives senere i dag. Nå skal barna bades, smøres og stelles. Før en kveld med godis og trolljegeren skal bli sett sammen med Kim.

-Melissa
























Bare noen få mobil-skrytebilder....