Livet.

Jeg er litt smådeppa om dagen jeg. Liker ikke at sola kommer. Jeg blir merkelig nok dårligere og dårligere nå.
Jeg er kanskje allergisk? Eller, hva tror dere som er allergikere selv?
Når jeg sier dårligere, betyr det at jeg er mye mer sliten, har influensa i kroppen og alt det innebærer.

Grunnen til at jeg blogger lite, er rett og slett fordi det er smertefullt å skrive. Fingrene er som kulepenner, helt stive.
Pluss at jeg får kramper inne i hånda når jeg skriver.
Nei, søren heller, nå ble det mye klaging her. Tror jeg tar på meg "maska" mi i dag. Altså smilet og positiviteten pluss en litt rouge i kinnene. Ikke noe poeng å klage så fælt, blir ikke akkuratt bedre av det.

Når jeg er inne på det.
Jeg har en bekjent som har fått lymfekreft og laukemi. Denne personen har ei lita datter. Og er i 20.årene.
Jeg synes det er grusomt å tenke på at hun kan miste livet. Livet hun garantert setter stor pris på. Og ikke mist de som blir igjen.
Jeg tror vi alle bør tenke på slike ting litt ofte, livet er skjørt. Man kan miste alt på ett blunk.
Denne personen skal i kamp. Kamp for livet. Tenk dere det? Å måtte sloss og kjempe for livet sitt?
Man får endel perspektiv på ting når man må gjennomgå noe slikt.
Da setter man nok pris på småtteri. Og krever mindre av omverdenen.
Bare man får leve, er det samme hvordan. Det er samme hvilken utdanning man har, hvilken jobb, hvilke sko, hvilke klær, eller hvilke møbler. Det spiller ingen rolle. Så lenge man har livet!!

Jeg sender i alle fall alle gode tanker, og ber for deg.
Gud hjelper deg og din familie gjennom dette. Legg all din lit til han. Og stol på at han gjør dette av en grunn. En grunn vi mennesker ikke kan forstå.
Kjære deg, jeg ønsker deg og dine all lykke til!

Så til slutt noen bilder for å vise hva som gjør mitt liv verdt å leve. Og som gjør meg til ett lykkelig menneske.









16 Søte ord

Isabel - fotograf og mamma

19.apr.2010 kl.12:09

Dette var ett veldig fint og sterkt innlegg, Melissa. Jeg sender gode tanker og ønsker for framtid for denne jenta. Må være helt forferdelig å få kreft når man har unger! Klarer ikke å tenke meg hvordan man kommer seg gjennom det.. Håper hun takler medisinene godt, og at hun får en lang og fin framtid med sin datter.

Så allergi: Når våren kommer så blir jeg syk og dårlig. Det er ett helvette å komme seg gjennom våren, men så fort det er over, så kommer bedre tider i vente. (vinteren altså..)

Du burde dra ned til legen å få resept på litt allergimedisiner. For min del har Polaramin, Kestine og allergisprøyten gjort det litt bedre når våren har sagt heisann.

charlotte

19.apr.2010 kl.12:36

Leste det du hadde skrevet=)fikk nesten tårer i øyne:)er virkelig enig med deg!

masse klemmer ifra charly og sputnik=)

19.apr.2010 kl.16:37

Veldig fine ord, Melissa. Men én ting skal du være forsiktig med å si, og det er at Gud har en mening med alt. Hva pokker? For de som ikke er kristne er det noe av det dummeste de hører! Om det skulle finnes en Gud (noe det umulig kan gjøre, siden det finnes så mye faenskap i verden), så må han være en ond jævel som lar en så ung jente med hele livet sitt foran seg, få en så alvorlig diagnose. Det eneste som kan redde alvorlig syke, er legevitenskapen; forsket på og dokumentert!

Ikke vondt ment mot deg, og med all respekt for troende, men en slik kommentar i en tøff fase i livet, kan provosere mer enn den gjør godt. Men tanken var god:)

Mariann Johansen ♫♥♫

19.apr.2010 kl.19:54

Veslejenta er utrolig lik deg :)

Kreft er forferdelig.. håper det går helt fint med venninnen din, virkelig. Stakkars familie..

Melissa- Pseudotvillingmamma

19.apr.2010 kl.21:47

Anonym: Sier meg enig med denne.

Men jeg tror at man i slike situasjoner trenger en Gud å lene seg til.

Jeg tror at det alltid er en grunn til at ting blir som det blir, og jeg personlig må tro det for å komme meg igjennom hverdagen min til tider.

Om denne personen er troende eller ei, har ikke jeg noe anelse om.

Håper uansett ikke hun følte seg provosert, for jeg mente det bare godt ja.

Og kanskje hun, som mange andre, trenger en høyere makt enn mennesket å støtte seg til.

For når det umulige skjer, og mirakler kan skje, er det godt å ha noe å tro på, som kan hjelpe seg gjennom slike ting.

Når man får en dødsdom, er det kanskje deilig å tro på en Gud:-)

Marthe

19.apr.2010 kl.21:54

Når man går gjennom noe sånt tror jeg det er veldig viktig å ha en og "lene" seg til og kunne "be om hjelp". Jeg vet godt hvem denne personen du mener er, og dette setter livet i perspektiv!

Fint skrevet av deg :)

God bedring til deg selv oxo!!

MLJ

19.apr.2010 kl.23:02

Kreft er da ingen dødsdom. Men kan bli helt frisk. Selv har jeg en svigermor som ble helt frisk, så ikke kom med det ordet. Tenk på alle som blir friske. Hu tok et valg at hu ikke skulle bli syk, dermed ble hu ikke det. Tenk litt på den, man har et valg selvom man er syk. Det ene er og klage som altfor mange gjør, eller så er det å se positivt på det og ser på det som dette skal mestres. Tenk slik neste gang det er noe med deg, da er nemlig ikke det så ille...

Melissa- Pseudotvillingmamma

20.apr.2010 kl.07:58

MLJ: Min pappa har nylig hatt kreft selv. Så jeg forstår hva du mener! Han er frisk igjen:-)

Positiv tenkning er noe jeg bør bli bedre på selv. Men det er ikke lett de dagene man nesten ikke kan ta på barna klær!:)

20.apr.2010 kl.07:59

til anonym:hvis melissa skal være forsiktig med å si det,så bør du jammen veie dine ord du også å si at gud er en ond jævel!!!!!!!er mye vi ikke vet om,og ofte er det noe vi mennesker holder fast ved nettopp i sånne situasjoner,som klarer holde oss oppe!!!av egen erfaring!!og når det gjelder vitensakpen din,må jeg minne deg på at det er nettopp derfor det heter TRO!!!!

Marthe

20.apr.2010 kl.10:04

Har man opplevd slik selv har man mer i hodet enn å skrive noe så respektløst som anonym lenger opp her... Det å ha en Gud og kunne holde seg fast og ved, er noe av det viktigste i en sånn situasjon! Selvfølgelig skjer det mye forferdelig i verden, men sånn kommer det alltid til å være for sånn er verden vi lever i og livet vi lever!! Men dette blir vi alle sterkere av, selvom det mange ganger kan være tragisk slutt!!!! Men sånn er livet og vi vet aldri når,hva og hvor det skjer!!

Sol

20.apr.2010 kl.11:04

Hei! Trist lesing... Men jeg reagerte ogsaa paa dette med Gud. Jeg er selv kristen, og jeg tror ikke Gud kaster kreft paa mennesker. Jesus helbredet alle syke, ved hjelp fra Guds kraft. Dette her blir kanskje litt for radikalt for enkelte, men sykdommer kommer av vaar livsstil eller gjennom synd. Bibelen taler klart om dette. Da Jesus helbredet en blind mann, sa Han til mannen: " synd ikke mere" , etter at han var blitt helbredet....

Og saa maa vi ikke glemme at vi har en ond en ogsaa som hejer her, djevelen... Og han angriper oss med sykdommer, negative tanker, etc. Jeg kunne forklart mye grundigere, men det ville tatt mye tid. Hver enkelt faar lese sin bibel og hoere undervisning om dette, og gjoere seg opp en mening.

God bedring Melissa!

Melissa- Pseudotvillingmamma

20.apr.2010 kl.11:27

Sol:

Denne kommentaren var veldig flott og reflektert.

Du vet veldig godt hva du snakker om!

Tusen tusen takk:)

takk for tankene du sender meg :)

20.apr.2010 kl.15:53

takk for at du tenker på meg melissa! jeg skal komme gjennom det er jeg! blir nok ikke lett, men den dritten skal få motstand! jeg er i gang med behandlingen og det har gått greit. de har punktert ene lunga mi, men jeg er fortsatt i "go" form! så jeg regner 2-0 til meg alt! jeg står på og holder ut. er ille å være borte fra jenta mi, men de tar ho med til meg og jeg får komme hjem inni mellom. men tenker somm så at hva er vel 3 mnd, i forhold til å aldri se henne mer...

jeg blir frisk.. lover dere det :) takk til alle som tenker på meg!

hilsen renate!

Ina

20.apr.2010 kl.18:50

Bare en liten kommentar angående allergi; jeg har pollenallergi og reagerer på bjørk og gress. Jeg har absolutt begynt å merke dette nå, så det kan jo tenkes at det er bjørka du reagerer på. Apoteket har nå utallige reseptfrie alternativer (mange av de var reseptbelagt tidligere, slik som Cetirizin, Kestine, Zyrtec, etc, men nå kan man altså kjøpe de fritt). Det har også kommet flere av typen "24-timers"-tabletter. Disse skal ha en mer eller mindre ummidelbar virkning. Om jeg var deg ville jeg kanskje kjøpt en slik pakke og "testet" ut litt. Reactine er en av de jeg har erfart mest positiv virkning med (men det er sikkert personavhengig :) ), den har virkestoffer som skal vare i 24 timer, og bekjemper alle allergisymptomer. Om du aldri har brukt den før kan det tenkes at kroppen trenger et par dager for å ta inn virkestoffene. Lykke til, og god bedring! :)

Klem Ina

Melissa- Pseudotvillingmamma

20.apr.2010 kl.19:37

Ina: Tusen takk Ina. Jeg tar loratadin. Men skal prøve de du forteller om:-)

Melissa- Pseudotvillingmamma

20.apr.2010 kl.19:44

takk for tankene du sender meg:

Kjære Renate.

Jeg kunne skrevet innlegg i det uendelige, om hvor mye jeg tenker på deg og dine.

Jeg viste ikke at du leste bloggen. Men hyggelig at du titter innom.

Jeg tror at du vil klare dette. Det er MANGE som overlever. Selvom kreft høres ut som en dødsdom.

Håper heller ikke du ble provosert av at jeg dro inn Gud.

Når legevitenskapen ikke kan hjelpe alle, må man ofte ha noe å tro på. Noe som kan gi ett håp.

Dette håpet har jo du i aller høyeste grad, og jeg tror at det vil hjelpe deg slik at du blir frisk igjen.

Jeg har forresten en beskjent til som akkuratt er "kurert" av lymfekreft.

Du har virkelig satt ting i perspektiv for meg Renate.

3 mnd er ingenting for henne, men virker kanskje lenge for deg.

Men hun glemmer de månedene fort, når du er hjemme igjen.

Håper på å høre mer om hvordan det går med deg.

Klem fra både Kim og meg. Vi sender deg gode tanker. Og, ja, vi folder hendene og ber for deg og dine også:)

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits