BareMelissa`s skriblerier.

Jeg er litt smådeppa om dagen jeg. Liker ikke at sola kommer. Jeg blir merkelig nok dårligere og dårligere nå.
Jeg er kanskje allergisk? Eller, hva tror dere som er allergikere selv?
Når jeg sier dårligere, betyr det at jeg er mye mer sliten, har influensa i kroppen og alt det innebærer.

Grunnen til at jeg blogger lite, er rett og slett fordi det er smertefullt å skrive. Fingrene er som kulepenner, helt stive.
Pluss at jeg får kramper inne i hånda når jeg skriver.
Nei, søren heller, nå ble det mye klaging her. Tror jeg tar på meg "maska" mi i dag. Altså smilet og positiviteten pluss en litt rouge i kinnene. Ikke noe poeng å klage så fælt, blir ikke akkuratt bedre av det.

Når jeg er inne på det.
Jeg har en bekjent som har fått lymfekreft og laukemi. Denne personen har ei lita datter. Og er i 20.årene.
Jeg synes det er grusomt å tenke på at hun kan miste livet. Livet hun garantert setter stor pris på. Og ikke mist de som blir igjen.
Jeg tror vi alle bør tenke på slike ting litt ofte, livet er skjørt. Man kan miste alt på ett blunk.
Denne personen skal i kamp. Kamp for livet. Tenk dere det? Å måtte sloss og kjempe for livet sitt?
Man får endel perspektiv på ting når man må gjennomgå noe slikt.
Da setter man nok pris på småtteri. Og krever mindre av omverdenen.
Bare man får leve, er det samme hvordan. Det er samme hvilken utdanning man har, hvilken jobb, hvilke sko, hvilke klær, eller hvilke møbler. Det spiller ingen rolle. Så lenge man har livet!!

Jeg sender i alle fall alle gode tanker, og ber for deg.
Gud hjelper deg og din familie gjennom dette. Legg all din lit til han. Og stol på at han gjør dette av en grunn. En grunn vi mennesker ikke kan forstå.
Kjære deg, jeg ønsker deg og dine all lykke til!

Så til slutt noen bilder for å vise hva som gjør mitt liv verdt å leve. Og som gjør meg til ett lykkelig menneske.