Gift som tenåring!

 "Lev i øyeblikket, husk fortiden,
  og frykt ikke fremtiden,
  for den eksisterer ikke
  og kommer aldri til å gjøre det.
  Øyeblikket er det eneste vi har"



Denne skal jeg brodere på ett stoff, som jeg skal ha inne i en ramme. Den skal minne meg på å leve. Og den skal minne meg på at hver dag kan være den siste. Og da skal jeg jaggu legge meg med god sammvittighet hver eneste kveld, og ingenting skal være ugjort eller usagt.

Over til noe annet. Som kanskje ikke er så relevant til det jeg skrev ovenfor.

Jeg får stadig spørsmål om hvorfor i alle dager jeg valgte å gifte meg som 19åring.
Så da vil jeg gjerne fortelle litt om akkuratt det.

Kim og jeg ble sammen i 2006. Han var naboen min, så det var rart vi ikke hadde truffet hverandre tidligere. Vi hadde ett fint forhold, og jeg hadde en god følelse av at han var den rette. Vi forlovet oss etter vi hadde vært sammen i 4 mnd. Vi ventet også med all annen intimkontakt en stund. For var dette ment til å vare, mente jeg vi burde basere forholdet på noe annet enn sex.
I 2007 flyttet vi sammen. Vi flyttet til nabohuset til foreldrene til Kim, altså ett hus fra mine foreldre.
Vi bestemte oss for å gifte oss. Datoen var 08.08.08.
Så ble jeg gravid, terminen var i september. Og vi måtte avlyse bryllupet og sette en tidligere dato. Datoen ble 05.04.08. Da ville magen min komme inn i brudekjolen.
Jeg var ikke i tvil ett sekund. Dette var mannen jeg ville leve sammen med resten av livet.
Jeg viste at om jeg tok det skrittet å ble samboer, ville giftemål bli aktuellt.
Kim ville veldig gjerne gifte seg, han følte seg klar for det. Han var bare 21 år.

Så ga vi hverandre ett "JA". Og det har ikke forandret forholdet vårt noen ting. Bortsett fra at jeg nå kan stå inne for alt til Gud. Jeg er kristen, som dere sikkert har skjønt tidligere. Jeg er ikke med i noen menighet, og jeg går heller ikke i kirken. Når jeg var yngre var vi i smiths venner. Og det jeg lærte der, er verdier jeg har tatt med meg i voksenlivet.
Det er verdier jeg synes er flotte, om man er kristen eller ei. Man får ett mye mer balansert og behagelig liv, synes jeg.
Det er veldig forskjell på mennesker selvfølgelig, noen liker å bytte partnere, feste og leve ungkars/singel livet.
Jeg personlig var sånn før jeg møtte Kim. Men det mennesket der har forandret meg totalt.

Selvom man er gift kan man fremdeles ha det gøy. Livet er ikke slutt. Det er da det begynner. Det er da kjærligheten virkelig skal leves og nytes. Det er da man kan gjøre alt med en trygghet om at partneren din blir hos deg.

Jeg valgte rett og slett å gifte meg fordi jeg elsker Kim. Det er han jeg vil leve sammen med, det er han jeg har valgt.
Om jeg skulle bytte mening, får jeg bite tennene sammen, og være trofast selvom jeg ikke vil.
Jeg har lovet Gud å elske mannen min for resten av mitt liv, til døden skiller oss ad. Og det akter jeg å holde, samme hvor mye det stormer rundt oss. Vi skal holde sammen, uansett. Gjennom harde tider, og gode tider. Du er en av gledene i mitt liv Kim, det må du vite.

Det vi lever etter her i huset, er å gi, og få. Man skal alltid søke den andres beste.
Det andre vi lever etter er at mannen er kvinnens overhode, men mannen trenger en nakke, som da er kvinnen.
Man skal behandle hverandre med respekt. Og man skal være tro mot den man elsker.

Fra barnemunn:

Når er den rette alderen å gifte seg?

  • Ingen alder er riktig. Du må være idiot for å gifte deg. (Fredrik, 6 år)
  • Når du er 84, for når du er så gammel jobber man ikke lenger, og kan ligge på soverommet og elske hverandre hele dagen. (Carola, 8 år)
  • Når jeg er ferdig i barnehagen (Martin, 5 år)


  • Jeg synes man skal satse litt innimellom. Jeg forstår ikke hvorfor noen mener at man kan få barn sammen, men ikke gifte seg. Det går ut på det samme. Man har valgt å ha ett "forhold" når man får barn også.
    Og det å være gift, er så utrolig godt dere. Man føler en helt annen nærhet, og trygghet.

    Kim, jeg elsker deg utrolig høyt. Tenk at du har gitt meg 2 nydelige barn. Tusen takk for at du valgte meg til din make.







6 Søte ord

Anita

21.apr.2010 kl.21:30

Wow, for et FANTASTISK innlegg! Er så enig med deg altså... selvom jeg ikke lever opp til dette med forhold til barnefar... Det ekke lett...
Gleder meg til jeg og forloveden skal gifte oss :D Lever allerede som et ektepar ;)

anonym

21.apr.2010 kl.22:13

Flott skrevet! Du har veldig gode verdier! Heldig med det! Det er ikke alle som har det, dere ser veldig lykkelig ut...

21.apr.2010 kl.23:06

nyyydelig innlegg!!!!flotte verdier!lykke til!

anonym

22.apr.2010 kl.08:23

Mange gir opp for lett i forhold! Det er noe med å stå igjennom stormer sammen.... Det du skriver får oss til å tenke... Takk

mitthvitehus

07.mai.2010 kl.19:04

Nydelig brud....:)

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits