Uforståelig sinne!!

Trodde aldri at jeg skulle ta meg bryet med å skrive ett innlegg om deg, men det gjør jeg, og jeg håper søren i meg at du leser det.

Jeg har ett uforståelig raseri mot deg. Eller, det er i og for seg ganske forståelig. Reaksjonsmønsteret ditt er helt utrolig.
Jeg har levd i den tro at jeg betyr noe, og at barna mine betyr noe. Men, det kan ikke stemme, slik jeg har blitt behandlet nå.
Jeg skal ikke si at du har behandlet meg så bra før heller, for det har jo alltid vært min skyld. Og jeg har jo vært helt uskyldig oppe i det hele. Alikevel har du lagt skylden over på meg. Gitt meg ansvaret for å opprettholde en god tone.
Noe som er helt absurd i mine øyne.
Nå handler du helt irrasjonelt. Og tenker overhodet ikke over konsekvensene.

Husk, at nå skal jeg ikke bare beskytte meg selv. Men også de jeg har kjær.
Jeg er ikke interessert i at de skal gjennomgå den samme skuffelsen gang på gang. Akkuratt som jeg har gjort.
Det er helt uaktuelt.

Så takk skal du ha for all jævelskap du har lagd, nok en gang, din patetiske selvopptatte jævel. For det er det du er.

Jeg har heldigvis min familie! Som alltid bryr seg om meg. Uansett om de skulle få noe ut av det eller ikke.

Til familie og venner som vet hvem jeg sikter til: Ikke skriv noe som kan avsløre hvem personen er. Den kommentaren vil jeg i tilfellet ikke poste, men bare lese:)


Deilig å lufte tankene her på bloggen innimellom. Noen ting kan bare ikke være usagt, eller uskrevet. Noen ting er jeg nødt til å få ut gjennom å skrive de ned.
Bloggen min, er min dagbok. Og jeg angrer sterkt for at jeg slettet mine gamle innlegg. Bare på grunn av noen usakelige stygge kommentarer. Men men, jeg har mye på hjertet. Så bloggen er nok fullstappet av dritt ganske snart igjen.

Så sinna er jeg nå:

5 Søte ord

hm.. hørtes ikke bra ut..

Jeanette

05.mai.2010 kl.15:09

Ja, det er UTROLIG hvor mye det hjelper å skrive, for å få ut agresjon:-)! Håper det ordner seg!!

Maluta

05.mai.2010 kl.15:11

Det hørtes ikke bra ut. Nå vet jeg ingen historie, ingenting, men prøv å ikke la vedkommende ødelegge mer for deg. Prøv å ikke la vedkommende ta energien din ved å gå å være sint på h*n. Sinne gjør utrolig mye med en. Men om vedkommende har gjort noe så jævli, er den virkelig ikke verdt tiden og energien du bruker på å være sint og lei deg.

Stor klem til deg, trist å lese dette.
Huff da:( Det er ikke noe moro.

Jeg føler virkelig med deg <3

Mariann Johansen ♫♥♫

06.mai.2010 kl.12:43

Uff, Melissa! Håper det ordner seg...

Ang. å slette gamle innlegg... jeg har en del innlegg på bloggen jeg har vurdert å slette jeg også. Ting jeg skrev når jeg hadde vanskelige dager. Det virker så smålig og sytete nå, så jeg har tenkt på å fjerne dem - eller i det minste redigere dem litt. Samtidig har jeg alltid prøvd å være bevisst på at det jeg skriver, det er akkurat sånn jeg føler der og da. Om jeg leser det senere, uten å ha de samme følelsene inne, og opplever teksten helt annerledes og litt malplassert - så tenker jeg at, vel, det var faktisk akkurat slik det var den dagen. Og det skal jeg ha respekt for, og la teksten stå slik den er. Det er jo sånn JEG er i virkeligheten også - i skiftende humør, det jeg er opptatt av varierer, og ikke minst - man er i utvikling. Da blir det helt feil at hele bloggen min skal redigeres til å passe meg slik jeg er i DAG - hvert innlegg er et "barn av sin tid", og da får det stå sånn, syns jeg :)

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits