Stressende hverdag.

Ja, nå er det virkelig en evighet siden jeg blogget. Dagene flyr, og det er ikke ofte jeg rekker det jeg har lyst til å rekke lenger.
Hver alder har sin sjarm. Og jeg personlig synes trassalderen er kjempemorsom. Johannes er en skikkelig skøyal fyr, gjør ugang døgnet rundt. Senest for en time siden klinte han til Maren i panna med en trehammer. Det ble hyl og skrik selvfølgelig, og han fikk noen harde ord fra meg. Først fikk han sutreleppe, og virket som en empatisk bror med dårlig sammvittighet, også skiftet han plutselig over til den slemme broren som nektet å si unnskyld.
En annen ting han trasser med er å dra skillpadden vår Torleif i beina og i hodet. Det er en gresk landskillpadde, han er kjempe tam, og går løs i huset. I det ene sekundet klør Johannes han på ryggen, men i det neste kan han dra han hardt i beina, eller trykke han ned i gulvet. Derfor må jeg følge med konstant. Når jeg sier NEI, titter han på meg med de mest irriterte øyne jeg noen gang har sett, mens han har ett lite smil om munnen.
Da sliter jeg for å ikke le. Selvom jeg sikkert burde bli kjempesint, klarer jeg ikke det. Han hører somregel til slutt.
Jeg har begynnt å telle til 3, og når jeg kommer til 3 skal jeg løfte han vekk fra det han driver med. Gutten er ikke dum, så jeg kommer somregel bare til 2. Da går han unna, også går han tilbake å fortsetter når jeg har "glemt" det.

Vel, som sagt. Med to små i huset. Blir timene få. Eller, det er forsåvidt altfor mange timer i døgnet. Men barna krever dem alle.
Det høres vel fælt ut, men jeg gleder meg så inderlig (på en måte), til å få ungene i barnehage og til dagmamma.
Jeg er så sliten og lei!! Selvfølgelig er det litt vemodig, men det skal søren i meg bli deilig å slippe å krabbe rundt på gulvet å leke hele dagen, eller bære rundt på unger på 16kg og 10kg, mens jeg legger i en klesvask.
Eller å løpe etter de, og avverge store katastrofer som at de knekker tenna i bordet, eller nesa i gulvet.

Maren er merkelig om dagen. Hun har vært slik i snart 1 mnd. Hun sutrer KONSTANT. En sånn intens sutrelyd. Som vedvarer døgnet rundt.
Jeg kan ikke skjønne hva som feiler henne.
Vi finner på masse med de. Så de kjeder seg ikke.
I dag har vi vært ute i regnet, på besøk hos mormor, vært på¨rottejakt, vært på borg storsenter å spist is og kjørt en sånn bil som ungene kan sitte i, stellt med kaninene, trillet tur i kullås, vært å kjøpt rottefelle og rottegift, malet med fingermaling, malet med pensel, tegnet ++++.
I alle disse aktivitetene har Maren sutret. Eller hylskreket.
Får hun det ikke som hun vil i det sekundet hun tenker det, kaster hun seg bakover, slår meg og klorer. Og hyler som en gris.

Hvordan skal jeg pelle av henne dette dere?
Dere ser vel for dere en liten primadonna som har overtaket på moren og faren. Og jeg kan fortelle dere at, JA, det stemmer nok!

Ikke bare at jeg har alle disse stresselementene over. Jeg har jo ei mopsejente også. Og ikke nok med det, jeg er barnepike for en annen hund. Det er Camilla sin.( mrskvarsvik.blogg.no). De er i Spania. Så jeg skal ha Mie frem til den 21. Jeg har hatt henne en stund allerede.
Hun går fint sammen med Silje. Men er ganske umulig og veldig glad. Derfor må jeg jo trene henne litt. Kanskje Camilla blir overrasket når hun kommer hjem, over hvor flink hun har blitt.
Jeg synes i såfall det er greit med lydige og rolige hunder. Men både Mie og Silje er 9 mnd. Så de må trenes begge to.
Og jeg skal si dere at det er jævlig stressende når man har to barn i tillegg.
En vanlig morgen her er at Mie og Silje tisser og bæsjer inne, Maren griner, Johannes går bort for å "tørke" opp bæsjen, bikkjene løper avgårde ut. Det er ikke farlig med Silje, for hun er veldig lydig og stikker ikke av. Men det gjør Mie.
Og da blir man ganske svett!!

Jeg tror jeg begynner med Yoga eller meditering. Hvilepulsen min er seriøst på 110, skjønner?


Se hva jeg fant på dataen til mamma.
Kim og jeg, 16 og 18 år gamle. Herlige minner;)




2 Søte ord

Alma Sofie er også veldig grinete noen ganger. Jeg tror det rett og slett er fordi de begynner og få sin egen personlighet og sin egen vilje. De prøver og finne ut hvor grensa vår går og de finner ut at hvis de gråter så får de det som de vil. Jeg håper og tror at det går over. Jeg prøver å være ganske så bestemt når ho gjør noe ho ikke får lov til. Jeg tror det er viktig for de små at vi skiller mellom rett og galt ganske tidlig. Men jeg vet jo ikke:):)

Melissa- Pseudotvillingmamma

13.jul.2010 kl.20:45

Ida og prinsessa: Jeg sier også klart ifra om hun gjør noe hun ikke får lov til. Som å slå eller klore oss. Da sier jeg "NEI, Maren kan kose mamma isteden" og viser henne hvordan.

Viktig å ikke glemme at de faktisk begynner å bli ganske store!

Maren har skjønt at hun kan gråte for å få vilja si ja, og jenta er sta som ett esel:-)

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits