En lang lørdag, fylt med latter,glede, tårer, og fest.

Ja, nå har vi hatt en hektisk helg.
Men det har samtidig vært en veldig hyggelig helg.

Barna ble kjørt på sommerhuset i Grebbestad på lørdag formiddag, vi kjørte når de skulle sove lur, slik at vi skulle unngå snørr og tårer hele veien.
Jeg har nemlig barn som har mark i rumpa, derfor er bilen det verste stedet å være. Lange turer er derfor noe jeg helst unngår. Det ble alikevel en del snørr og tårer, men som den klovnen jeg er, unngikk vi store utbrudd.

Vel, omsider kom vi oss til sommerhuset vårt. Det var herlig vær, deilig og varmt, solen steket, og frukt hagen ventet på å bli omfanget av små barnehender.
Rips ble favoritten.
Ungene storkoste seg i hagen, vi storkoste oss også.
Det er så mye glede, latter og kjærlighet i vår familie.

Vi var en haug av mennesker, mennesker både jeg og ungene er utrolig takknemlige for at vi har i livet vårt. Min mamma og pappa, to av mine søsken, to av deres venner og min mormor og morfar.
Livatt med andre ord.

Etter vi hadde vært der en stund. Dro vi avgårde for å finne litt grønt stasj til meg. Og hvite sko.
Vi fikk selvfølgelig kjøpt en haug av unødvendig "dritt" som vanlig.
Det eneste som var ett megaproblem var de hvite skoene, som ikke var å se i en eneste butikk.
Jeg fant ETT par, gjemt mellom salgsvarer. Heldigvis. Men de var kjempe møkkete og slitt, så jeg spurte om de hadde fler par på lager. Det hadde de ikke, derfor spurte jeg om jeg kunne få de billigere. De kostet ca.300kr.
Det kunne jeg heller ikke. Egentlig ville jeg bare si at da droppet jeg det, og gå. Men jeg kunne jo ikke, siden jeg ikke fant noen andre, og begynte å få litt knapt med tid.

Når vi endelig kom ut i bilen, så jeg ett ubesvart anrop, det var vist Henriettes blomster, som hadde en leveranse til meg. Jeg ringte opp, og de sa at blomstene stod ved trappa vår.
Jeg spurte Kim om det kunne være fra han, det avfeiet han blankt, og jeg trodde han siden det virket som han var ærlig. Den neste jeg kunne tenke på var mamma, men det var usannsynelig det også.
Vi kom hjem, og jeg så en nydelig bukett. Uten kort selvfølgelig, så jeg regnet med at det kom til å forbli en gåte.
Så fant jeg ett kort, og gjett hvem det var fra?
Jo, det var Kim.
Deretter fikk jeg ett kort, der var det en tur til Hankø spahotell, i oktober.
Og ett nydelig kort han hadde laget selv. Grunnen til alt dette var jo at vi har vært sammen i 5 år!!
Jeg hadde som vanlig verken en overraskelse, eller en gave. Men men, han vet jo at jeg elsker han.

Etter endel sminke og stasj, var vi klare for fest.
Med en gang vi kom hjem, brukte jeg nok en times tid på å " sørge" over at barna mine skulle være borte.
Jeg er sikkert veldig spesiell, men jeg HATER at de er vekk om nettene.
Men det gikk bra etter noen glass vin, og litt tekstmeldinger frem og tilbake med mamma.

Bryllupet var også flott, det er nok ikke så mye å fortelle om det, før jeg får lånt noen bilder:-)

Jeg håper alle dere hadde en fin lørdag også.
I morgen blir det endel interiørbilder til dere!!

5 Søte ord

mamma

27.jul.2010 kl.21:26

Legg ut bilde av deg selv a? Du var så vakker :), jeg håper på flere bryllup. For vi hadde det kjempekoselig. Vi hadde en utrolig fin dag, og en herlig natt. En kjempevarm, og myk liten klump mellom oss på natten, og på morgenen en blid, myk og varm gutt opp i senga. Kan tro vi koste oss:). Mange år siden pappa og mamma har hatt 2 små i senga om morgenen. Det gikk så kjempefint og barna var så fornøyde og blide. Så bare dra på tur dere. Vi er alltid disponible. :)

mamma

27.jul.2010 kl.21:28

Sender deg dette. Kanskje noe du vil blogge om. Tenkte ikke at du skulle publisere dette innlegget, men kanskje du vil bruke det til noe:) Elsker deg, og du er virkelig verdens flinkeste og beste mamma. Du gjør alt rett med ungene. Husk det vennen:)

Slik møter du barnegråt

Respekter barnets gråt. Avvis ikke barnet, men sett deg ned og snakk med det og vis at du bryr deg.

Unngå å si: Det er ingenting å gråte for.

Vær mild og snakk rolig med barnet, selv om du synes det ikke er grunn til å gråte.

Tenk over tonefall og kroppsuttrykk. Tonefallet bærer meningen fram, uansett hva du sier.

Gå i deg selv: Skriker, sutrer og sukker voksne til hverandre hjemme, vil barnet påvirkes av det.

Snakk med barna, og ikke til dem.

Finn ut hva som trøster barnet ? som at du leker eller leser for barnet, eller tar det på fanget.

Sett deg ned på gulvet og lek sammen med barnet. Da gir du barnet nærhet, og det vil roe seg.

Gråter barnet fordi det ikke vil ha på seg en ullbukse eller genser, snakk rolig til barnet og lek gjerne klærne på. Hvilken fot skal vi ta først?

Bruk tid på et barn som gråter, unngå å mase.

Barn tror på det du sier: Kaller du dem sur, umulig, masete og grinete tror de at de er det.

Unngå maktmisbruk ? som å ignorere og avvise barnegråten og å mase og kjefte på barnet.

Forklar barnet med rolig stemme hvorfor det ikke får gå uten lue om vinteren, eller ikke får sjokolade i butikken.

Melissa- Pseudotvillingmamma

27.jul.2010 kl.21:51

mamma: Jeg har ett bilde av meg selv jo:-) Innlegget under!!

Kjempeglad for at dere hadde det koselig.

Jeg tror at ungene hadde det veldig fint også!!

De har jo lært seg masse nytt på bare 1 døgn, helt utrolig. Tror de har veldig godt av det.

De er GODE trollunger:)

annonym

08.aug.2010 kl.19:45

Ser du skriver navnet på en blomsterbutikk i byen du bor i.

men du burde skrive det riktige navnet da.

Melissa- Pseudotvillingmamma

08.aug.2010 kl.20:03

annonym: Jeg trodde desverre det het Henriettes blomster, for det var det de presenterte seg som på telefonen.

Men jada, HENRIETTE HALVORSENS EFTF. AS.

INTERFLORA.

Var det korrekt nok for deg eller??:)

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits