Livet som forelder.

Ja, dagen i dag har vært så som så. De svarte ringene under øynene mine bare vokser og vokser.
Men jeg ser lyst på livet, synes det er moro å være sammen med ungene mine, og synes vi har en hyggelig hverdag til en forandring. Jeg har faktisk syntes at hverdagen har vært tung. Jeg har følt at den har bestått av gråting, mating og bleieskift. Men endelig har jeg infunnet meg med at det er slik hverdagen som forelder er. Den er litt tøff iblandt, men man må lære seg å sette pris på dagen i dag, og ikke bare tenke at " det blir vel enklere når barna blir større". For det blir det ikke, da er det bare andre ting å holde på med.

Fokuset mitt har blitt anderledes den siste tiden. Jeg fokuserer på alt det fantastiske jeg får oppleve, og ikke på all jobben to tette barn innebærer.
Noen ganger setter jeg meg ned å tenker, jeg tenker på om jeg hadde gjort ting anderledes om jeg hadde fått muligheten til å leve de siste årene på nytt. Og hver eneste gang kommer jeg frem til at NEI, det hadde jeg ikke gjort.
Jeg elsker livet mitt. Mer enn noen gang. Det er så verdt hver eneste våkennatt, eller hver eneste senebetennelse fordi jeg har bært ungene for mye.

Vi hadde jo barnevakt fra lørdag til søndag, og fy søren så trist det var. Å komme hjem til ett tomt hus, uten latter, barnehyl, barnegråt, barne tv og alt som følger med barna.
Det var som at veggene var kalde, og huset ikke var levende.
Ufattelig trist med andre ord.

Jeg kommer jo fra en storfamilie. Mange søsken, mange dyr og fult fres døgnet rundt. Jeg er vant til kaos.
Og jeg elsker kaos. Jeg leser helst en bok i larm og mas fra barn og dyr.

Når jeg ble sammen med mannen min, og var med han hjem for første gang, var jeg sjokkert over hvor dødt det var hos han. Det var stille, mørkt og ubehagelig. Det var ikke den levende atmosferen som blir i ett barnefylt hus.
Mens mannen min synes at det var utrolig masete hjemme hos meg. Han følte at han ikke hørte det han selv sa engang, noe man forøverig heller ikke gjør:-)
Men det er deilig med ett livlig hjem synes jeg. Det er barna, og all gleden det gir som gjør livet verdt å leve.


Litt bilder fra dagen i dag.












 Vellykket bilde av Kim eller? Osteskive i munnen. Barna leker med modelleire.
(Sist jeg skrev det fikk jeg jo høre at barn under 2 år ikke skulle leke med det. Jeg vet det.
Det er selvfølgelig på grunn av kvelningsfaren. Vi passer på!)

2 Søte ord

linn

30.jul.2010 kl.14:01

Hei Melissa. Lurte på en liten ting. Hva heter fargen på veggen du har på kjøkkenet? Den var fin. Er på jakt etter noe lignende selv. :)

Melissa- Pseudotvillingmamma

30.jul.2010 kl.15:12

linn: Det er fargen "SAND".

Den er nydelig. Kjempe fornøyd med denne fargen. Den er fin til hvite lister.

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits