BareMelissa`s skriblerier.

Hei alle sammen:)
Jeg håper ikke dere har glemt meg helt??

Jeg har hatt så mye å gjøre den siste tiden. Helt grumsomt.
Vi har gått fra ingenting til alt på veldig kort tid.

Nå er Kim på jobb, fra halv 6 om morgenen til 16.30 på ettermiddagen. Enkelte dager drar jeg på jobb klokken 14.30 og er hjemme igjen til klokka 20.45.

Johannes har startet i barnehagen. Det har vært så mye verre enn hva jeg trodde, jeg har vært både fysisk og psykisk dårlig siden den første dagen. Samvittigheten min har vært på bånn, selvom jeg vet at det er riktig.
Han reagerte sterkere og sterkere for hver dag som gikk. Nå gråter han nesten bare jeg sier barnehagen.
Da sier han "Nei, mamma". Men samtidig har han lyst til å dra dir, bare jeg er med.
Han sitter bare å iakktar de andre, og med en gang noen voksene snakker til han. Bryter han helt sammen.
Og jeg som trodde jeg hadde en sosial og tøff gutt.
Sannheten er jo at det er min "feil". Jeg gir for mye av meg selv. Han får jo fremdeles morsmelk. Og han runder faktisk 2 år neste uke. Men jeg mener det bare godt, jeg vil han jo det beste.
Han har meg rundt lillefingeren. Og når jeg skulle levere han forrige uke, fikset jeg det bare ikke. Jeg ble i fler timer, og klarte bare ikke å gå ifra han.  Den sorgen man ser i barnas øyne er jo som 10 kniver rett i hjertet. Han ble nesten som ett dyr den første dagen. Skulle nesten tro gutten ble drept.
Vel, nå er han omsider i barnehagen. Skrek når jeg gikk. Når jeg ringte nå var han rolig, men satt litt stusselig i sofaen.
Kan tro barnehagetantene er lei meg, jeg ringer konstant.

PS: Noen som trodde at det bare var Johannes som fikk morsmelk, Maren får selvfølgelig hun også.
Og jeg vet endel har dere har problemer med at jeg ammer barna mine som er "så store". Det bryr meg midt i ræva for å si det mildt. Jeg gir barna mine den beste starten på livet som noen kan få:)

Del gjerne deres erfaringer med meg!


Min vakre tulle Maren, har blitt stor. Nå snakker hun, og hun kan gå. Hun blir 1 år neste uke.
Helt herlig hvordan de utvikles.
Hun er nå 3 dager i uken hos sin farmor.
Så til alle dere som trodde jeg var den perfekte mor, det er jeg ikke. Jeg makter ikke gå hjemme dag ut og dag inn med barna lenger.
Noen timer nå og da er det deilig å bare være Melissa.
Egentlig fikk Maren en 80% plass i barnehagen. Jeg takket nei etter mye tenking. Men jeg angrer litt nå.
For jeg må si at barnehagen er ett flott sted.
Om jeg så betaler for 80%, og hun er der bare ett par timer om dagen. Er det bedre enn ingenting.


Vel, det var en liten oppdatering. Og det er mulig jeg blogger mer i kveld.