Hvordan barna blir til.

Ble faktisk litt små irritert nå, sitter å leser litt blogger hvor det er en som har fått spørsmål av barna sine hvordag babyer blir til, denne jenta blir veldig usikker og vet ikke hva hun skal svare. Og vil rådføre seg med andre foreldre.
Dette er selvfølgelig greit, for det er ett veldig flaut emne.

Vel, kommentarene som kom da, var jo litt forskjellige.
Det var en ting som irriterte meg, og  det er at mennesker faktisk lyver for barna sine. De lager merkelige historier, for å skåne seg selv for røde kinn.

Vet dere det at barn har en egen evne til å filtrere ut de bitene av informasjonen de ikke forstår?
Også lagrer de den informasjonen de skjønte, og lager sin egen historie ut av det.

Datter:
Mor, hvordan blir babyer laget?

Mor: Kjære venn, det er som med blomsten og bien?Eh bien kommer inn imellom blomsterbladene, helt ned til kronen, der drar DEN til seg honning, og i bytte for honningen får blomsten legge med noen frø på ryggen til bien som senere skal lage flere blomster?

Skal man liksom fortelle dette til ett barn. Da forstår de jo ikke en dritt. For hvor i granskogen kommer biene inn i bildet?? Hmm.. Da må man i tilfelle omformulere det ganske mye.

Eller det som irriterte meg mest da. Var en person som faktisk sa til datteren sin at hun hadde vært hos legen og sagt hun ønsket seg en baby. Og da fikk hun babyen av legen, og når babyen var ferdig tok legen den ut igjen.
Og dette mente hun faktisk ikke var å lyve, fordi at hun hadde jo tross alt vært hos legen.
Hallo, hvor er logikken i det svaret?


Dessuten fortjener de søte små barna våre at vi tar de seriøst, og svarer seriøst på det de lurer på.
Vi må selvfølgelig tilpasse det etter alderen.

Er dere enige, eller er jeg på bærtur?


19 Søte ord

mitthvitehus

26.aug.2010 kl.19:26

Jeg er veldig enig med deg.....man må bare finne en "fin" måte å si det på...:)

SignyAnita

26.aug.2010 kl.19:35

enig med deg! man bør fortelle fakta, men man trenger jo ikke legge ut i detalj om nøyaktig hva mamma og pappa gjorde. jeg ville i alle fall forklart det helt enkle som skjer og ferdig med det. barnet har fått et svar og alle er fornøyde :)

Melissa- Pseudotvillingmamma

26.aug.2010 kl.19:37

SignyAnita: Helt enig!

Melissa- Pseudotvillingmamma

26.aug.2010 kl.19:38

mitthvitehus: Ja, man må fortelle det på en fin måte ja:) Og la være å nevne alt som egentlig skjer!

KamillaOverhalden-dobbelmamma!

26.aug.2010 kl.19:40

Dette har jeg faktisk tenkt på å vi skal fortelle sannheten, på en fin måte! Enkelt og greit. Gruer meg faktisk da, blir så store. Men klart de lurer :)

førskolelærer studenten

26.aug.2010 kl.19:55

Det viktigste du kan gjøre i et slikt tilfelle er å fortelle sannheten. Velger man å fortelle om blomster og bien eller storken kan det bety problemer i senere tid. For når barnet finner ut hvordan barn egentlig lages, vil de med en gang tenke tilbake på det mamma/pappa sa, den personen du stoler mest på har løyet til deg. Dette kan føre til at barnet blir dypt såret og har problemer med å stole på foreldrene sine. Dette er selvfølgelig et ekstremt eksempel, men det kan faktisk skje..

Henriette

26.aug.2010 kl.20:01

enig! men hvordan ville du forklart barna dine det da?

Melissa- Pseudotvillingmamma

26.aug.2010 kl.20:29

Henriette: Det finnes en liten barnebok som heter "Hvor kommer barna fra?" som raskt forteller, side for side, hvilke dyr som får hvilke barn.

At katten har egg i magen, blir befruktet av pappa-katten, fordi han har sædceller i magen, og at de etter 9 uker får mange kattunger. Hvordan anda legger eggene, og ruger på dem, osv.

Og til sist hvordan mammaen har egg i magen som befruktes av pappaen, og etter 9 måneder så kommer babyen ut.Man kan da forklare at mammaen har egg i magen, og at det kan bli baby av ett av eggene, dersom mammaen og pappaen koser og kysser veldig mye.

Det er mange gode fortellinger ute på nettet, dette er tatt fra snartmamma.

Også er det en bok som heter:

Barnas Spørsmål & Svarene du kan gi. Den er skrevet av Dr. Miriam Stoppard og utgitt av Sandviks Bokforlag. Den tar for seg alt mulig som barn kan spørre om, graviditet, svangerskap, hvordan blir et barn til, mobbing, rasisme, skilsmisser, aborter, dødsfall, sykdommer etc. etc. Svarene er delt opp i alder 2-4 4-6 6-8 og 8-11 år.

Melissa- Pseudotvillingmamma

26.aug.2010 kl.20:31

førskolelærer studenten: Ja, det kan faktisk skje det også. Jeg har alltid vært glad for at mamma og pappa har vært ærlige med oss:)

VeronicasBoble

26.aug.2010 kl.20:39

er de gamle nok til å spørre, er de gamle nok til å få svar. På en måte tilpasset alderen;)

tjukkebollefeita

26.aug.2010 kl.21:01

enig med deg, er viktig å fortelle sannheten. Man trenger jo ikke ta med alle detaljer likevel.

Hild Frøya

26.aug.2010 kl.21:14

jeg vet ikke helt, men jeg tror faktisk jeg kommer til å si det som det er, på en pen måt selvfølgelig. Når min datter en gang spør om hvor babyer kommer fra. For let's face it. Hun vil lære det før eller senere uansett..

Bodil

26.aug.2010 kl.21:34

Husker vi hadde Trond Viggo Torgersen sin bok "Kroppen" der står det også greit forklart :)

Mine foreldre har alltid svart ærlig på spørsmål vi har stilt, bare tatt det på et nivå som passer alderen.

Husker jeg passa nabojenta for en del år siden, da var hun vel 6 år kanskje, hun spurte en del om det med barn og hvordan de ble til. Jeg svarte så ærlig jeg syntes jeg som barnevakt kunne. Hun lurte fælt på hvorfor det måtte en dame og en mann til å få barn, jeg sa bare at det måtte en del av mamma til og en del av pappan til for å lage barn. Syns det var en enkel forklaring, hvertfall siden jeg ikke visste hvor mye foreldrene ville fortelle henne, for det var tross alt ikke mitt ansvar å bestemme hvor mye hun skulle vite.

Mamman din

26.aug.2010 kl.22:49

Ha-ha-ha-ha

Husker du kom å spurte hva det betydde å bli kåt jeg:) ) ).

Da ble jeg litt rød i kinnene og lurte litt på hva jeg skulle svare. Svaret ble som følger: Når en mann og dame liker hverandre og har bestemt seg for å være sammen. Så kanskje de kysser og klemmer. Da gjør kroppen seg klar for å lage barn . Det kalles å bli kåt:).......Du tittet litt på meg så sa du; OK:)

Hege-C

26.aug.2010 kl.23:16

Der synd du ikke spør el sier det direkte på bloggen det gjaldt, isteden for å lage deg ett helt innlegg med dette temaet, hvor jeg var den som irriterte deg mest. Jeg kan selvfølgelig ikke nekte deg å skrive det du vil, jeg synes bare du kunne ha tatt det opp der, så jeg kunne ha svart deg der.

Til din informasjon, min datter er ikke like gammel som barna til den bloggeren. Min er yngre, og var enda yngre da hun spurte om nettopp det, derav fortalte jeg datteren min den versjonen som jeg følte var enklest for min datter og forstå der og da. Alder har ganske mye å si. Den gangen, hvor jeg ble ganske paff da hun spurte, og var ganske uforberedt på spørsmålet, så sa jeg til min datter at jeg var hos legen, og takket ja til å få babyen, Noe som overhodet ikke er løgn. (Jeg skrev ikke at jeg "fikk" babyen av legen, slik du skriver at jeg gjorde) Da babyen skulle ut (altså henne), så måtte jeg jo til doktoren for å få hjelp til å få den ut. For meg er ikke det å lyve, men å veldig, veldig forenkle det hele, inntil hun er såpass stor at hun kan forstå resten, og jeg kan forklare hvorfor jeg faktisk gikk til legen! :-) Hun var såpass liten på det tidspunktet hun spurte, at jeg ikke tror hun ville ha skjønt nøyaktig hvordan barn lages - derfor mitt svar på den måten jeg gjorde det. Er mulig jeg undervurderte hva hun ville forstå, men der og da var det som enklest fallt inn for meg å si. Den gangen hun spurte, undret hun seg om doktoren puttet babyen i magen, noe jeg ikke svarte på, men lot henne få undre seg over. Sikkert ikke alle som er enige, men jeg synes, for vår del, det er greit at så små barn kan få undre seg litt over ting. Når datteren min forstår mer, vil jeg forklare mer om hva som førte til at jeg faktisk gikk til legen og takket ja (til å beholde) barnet. Selvfølgelig. Siden den gang har hun ikke spurt mer over dette, men den tid vil komme, og da vil jeg fortelle mer. Spesielt nå som vi ønsker å få søsken til henne, så regner jeg nesten med at spørsmålet vil komme på ny. Derav var det kjekt å få lest de mange fine og kreative forslag på kommentarene her :-)

Jeg har ingen ønsker om å diskutere dette videre, for jeg står for hva jeg har sagt til datteren min. Om noen skulle mene at det jeg har sa den gang til henne var en løgn, så helt greit. Jeg vet selv hva jeg sa, og for meg var ikke det noen løgn, men som nevnt, en veldig forenklet utgave - tilpasset alder. Jeg setter mitt punktum her, og så må den som vil gjerne drøfte temaet videre.

Beklager virkelig at jeg iriiterte deg.

Marthe

27.aug.2010 kl.01:13

Helt enig!!! Blir for dumt å lage en masse andre historier syntes jeg.. da blir jo barna bare enda mer usikker og får ikke noe ordentlig svar av mamma el pappa... jeg skal forklare min når den tid kommer!! og da er det lettere for at han vil komme og spørre om annet senere, for da får han ærlige svar og vet at sånn er det bare!! vil være en mamma som barna mine kan snakke, lure og få svar av til en hver tid.. har det fortsatt sånn med mamma i en alder av 26år... der ser du.. det lønner seg :) kan snakke og spørre mamma om alt for ho har hele tiden gitt meg de riktige svarene :)

Melissa- Pseudotvillingmamma

27.aug.2010 kl.06:27

Hege: Ojda, her var du jo!

Jeg vil heller ikke diskutere dette videre, uenige må man kunne være.

Jeg forstod det altså på den måten jeg hadde forklart det.

Hva tror du datteren din gjør? "takke ja" høres automatisk ut som å få babyen av legen i mine ører.

Du må gjerne synes du har rett, og som mor hadde du kanskje det.

Jeg vet jo ingenting om alderen til barnet ditt.

Her var det snakk om 6åringer, derfor gikk jeg utifra hun var 6 år siden du ikke sa noe annet.

Og, jo, jeg svarte på bloggen også. Men ikke med noe irritasjon.

Fordi at det var ikke MIN blogg, der kan jeg ikke skrive hva jeg vil.

Jeg vil ikke diskutere i andres kommentarfelt.

Men dette derimot, er MIN blogg. Jeg skriver om ting som opptar meg, derav dette innlegget!

Du trenger vel ikke beklage, håper du ikke tok det personlig.

Melissa- Pseudotvillingmamma

27.aug.2010 kl.06:31

Mamman din: Hahaha.. Slike spørsmål er så innmarri flaue:(

Men, jeg husker jo helt fra jeg var liten. At du alltid har vært ærlig med meg.

MEN, det er ett stort men.

Jeg viste søren ikke hva ordet sex var før jeg var 13!!!!!!!!

Det kunne du sørget for synes jeg:)

Silje Elise

27.aug.2010 kl.12:05

En jeg kjenner fikk spørsmål av sin sønn om hvorfor babyene kommer ut av rompa. Og mora svarte at det er bedre at babyene kommer ut av et hull som allerede er i kroppen enn at man må skjære opp magen! Han slo seg til ro med det svaret. Som hun forklarte meg, hvorfor skal hun legge ut for 5-åringen at babyene ikke kommer ut av rompa, han trenger ikke informasjon om andre hull ennå. Og han spurte heller ikke om hvor babyene kom ut hen, bare hvorfor.

Jeg syns ikke man skal juge for barna sine, sex er ikke et tabuemne. Det er vel egentlig ingenting som er tabu lenger, hvis man tenker seg om. Men man må ikke fortelle hele sannheten før de er store nok til å forstå det.

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits