Spennende historie om babycallen.

Hadde tenkt å slenge inn ett innlegg mens jeg hadde fem minutter til rådighet.

Johannes blir lagt for en lur av faren sin, og Maren sover.
Akkuratt da jeg satt meg ned, duret babycallen..
Så nå blir det ikke noe interessant innlegg alikevel.


Mens vi er inne på babycallen, vil jeg fortelle dere noe.

Det begynnte når vi flyttet i hus, og måtte ha babycall.
Plutselig slo det inn spedbarnsgråt o.l på den, og vi trodde først det spøkte. Siden det skal være nærmest umulig at andre har kodet callen  sin med samme koder som oss.

Det har fortsatt siden, men også med andre som har snakket. Vi spurte litt tilfeldige mennesker som trillet forbi her med små barn, om de bodde i området og hadde samme babycall. Men nei, ingen hadde samme type som oss.

Når Johannes startet i barnehagen, gikk det opp ett lys for meg. Det kunne jo hende det var barnehagen!
Og ja, de hadde samme babycall som oss. Vi bor jo under 50 meter fra barnehagen.

Og så til den rare biten.
Jeg satt hjemme torsdag forrige uke, og spiste lunsj sammen med Maren.
Så hørte jeg babycallen begynnte å dure. Plutselig hører jeg min egen sønn rope på meg. Han ropte og ropte. "mamma,mamma, maren, pappa, mamma". Og det føltes helt ubeskrivelig ubehagelig i seg selv. Men på toppen av det hele,tok det så lang tid, han stoppet jo ikke. (Jeg vet jo at han sover lur på det tidspunktet av døgnet).
Jeg ventet og ventet, og tiden gikk. Selvom 2 minutter føltes ut som en evighet bestemte jeg meg for å løpe bort å se om noen hadde tatt han opp Jeg er sikker på at det tok minimum 10 minutter før jeg omsider var i barnehagen fra jeg hørte han ropte for første gang.
I det jeg kom inn porten, tok en av de annsatte han opp. HELDIGHVIS.

Jeg personlig synes det er litt lenge for en liten gutt å ligge å rope i 10 minutter, når han er under tillvenning. Selvom de selvfølgelig har masse å gjøre, og det er jo forstålig!

Hva synes dere?

12 Søte ord

Tonje

12.sep.2010 kl.11:23

Dette skal du ikke finne deg i,gi beskjed til de ansatte..jobber i barnehage selv og lar de aldri ligge å rope eller gråte,da tr vi de opp eller er der med de...Stakkars liten!!

Diva Grotesque

12.sep.2010 kl.17:05

Jeg hadde med stor sannsynelighet tissa på meg om det begynte å gråte i babycallen uten at det var spedbarn som gråt tilstede...

FREAKY!

Ti min er for lenge under tilvenning

Janne

12.sep.2010 kl.22:10

ja vet du hva!!!går ikke an!!hva sa de da?

Silje Elise

12.sep.2010 kl.23:46

Jeg hadde sagt ifra hvis jeg var deg. Det kan hende de var litt uheldige den dagen, at det var mye som skjedde eller at de rett og slett ikke hørte Johannes. Det er jo ikke noe behagelig at sånt skjer, men det er nok ikke sånn hver dag! :o)

Jeg holder på å gjøre i buksa noen ganger, for plutselig hører jeg mannestemmer i babycallen vår! Vi har en militærbase like borti veien, og de bruker walkie-talkie'er. Uggent altså!

Lene

13.sep.2010 kl.11:21

Vi hadde også babycall som tok inn naboungene.. Og diverse andre mennesker som pratet, vi kjøpte ny call, og har aldri hørt andre enn vår egen unge etterpå! Problemet med den gamle callen var at det var for få kanaler på den, så den lett tok inn andre ting... Den nye vi kjøpte er digital og søker automatisk opp "kameraten" sin, og ikke andre frekvenser! Avent SCD510, koster 1200kr på elkjøp;) Veldig fornøyd med den!

Ida

14.sep.2010 kl.11:16

Jeg tror nok at det bare var helt tilfeldig at de ikke hørte ham med en gang. Kan hende at de hadde mye å gjøre akkurat når han våknet. Er nok ingen grunn til å bli hysterisk.

Melissa- Pseudotvillingmamma

14.sep.2010 kl.21:08

Ida: Ja, det var sikkert tilfeldig. Men jeg synes alikevel det er feil å hente ett barn etter 10 minutter. Om det er tilfeldig eller ei.

Passer man ett barn skal man passe på til enhver tid, selvom man plutselig blir opptatt med noe for 10 minutters tid, betyr ikke det at barnets behov er borte.

Og jeg er IKKE hysterisk, jeg har faktisk ikke sagt noe annet enn "Det tok lang tid, derfor kom jeg selv". Til de ansatte.

Melissa- Pseudotvillingmamma

14.sep.2010 kl.21:09

Janne: De sa ikke annet enn at de hadde hørt han på babycallen akkuratt når de gikk ut. Noe som er litt bemerkelsesverdig siden jeg hørte han i hele 10 minutter før de, hvor han hylskrek....

Melissa- Pseudotvillingmamma

14.sep.2010 kl.21:14

Tonje: Han hadde sovet lur, men hadde akkuratt våknet. Jeg synes alikevel det er feil å la en liten gutt ligge å rope så lenge:(:(

hei hei

15.sep.2010 kl.14:21

Selfølgelig er dette ikke aksetabelt! Helt utroliggg!!! Kjenner jeg blir sint inni meg når jeg hører sånnt. En barnehage skal til en hver tid ha kontroll på barna uansett. Spesielt under tilvenning. De bure virkelig skamme seg! Jeg har selv en sønn på tre år som går på hannestad. Har sagt ifra mye der som jeg synes er drøyt. Det er tross alt små barn de jobber med!

Kan jeg spørre deg om noe, er det Bamsebo dine barn går i? har selv ett tantebarn som går der.

Melissa- Pseudotvillingmamma

15.sep.2010 kl.21:15

hei hei: Fint du er enig med meg. Alle barnehager har vel side svakheter, men når det kommer til barna mine sier jeg ifra når jeg ikke er fornøyd.

Nei, de går i kullås barnehage, gamle musikkakademiet, som nå heter kulturkvartalet.

Det er mange ting jeg har reagert på ved barnehagen, men jeg vil jo ikke være helt urimelig mot de andatte heller.

Mamma til gutt snart 2

26.sep.2010 kl.13:03

Føler veldig med deg, min sønn har nesten akkurta begynt i barenehagen selv.

Vi bor ikke nære nok barenehagen til å få de inn på babycall, men om vi hadde gjort det, og OM jeg hadde hørt han hadde jeg gjort akkurat som deg.

Jeg hadde blitt veldig frustrert om noe sånn hadde skjed, barna dine er det viktigste man har her i livet, og når man overgir de til andre for korte perioder forventer man topp behandlig! Ser de andre har hengt seg opp i at han er til tilvenning, jeg mener at sånnt ikke skal skjer uansett jeg..

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits