Julegateåpning, og en trist mamma som måtte være hjemme.

 

I går var det julegateåpning her i Sarpsborg. Vemodig som det var, måtte jeg sende mannen og barna avgårde alene, uten meg. Det var helt grusomt å nok et år innse at formen var forferdelig. Ikke av forskjølelse eller lignende, men av sykdommen min. Kong vinter har jo kommet for fullt, og det er bare å låse seg inne til våren melder sin adkomst.  Neida, man kan jo ikke det heller.. Man får bare gjøre det beste ut av det. Og tenke på at det kommer bedre tider:) Onkel Victor (min lillebror), og tremeningen vår Anders, ble med til gågaten. Ungene ville jo helst ha med meg, men når onkel skulle bli med, var det en annen sak. Så de pakket seg godt inn, og dro avgårde. For når det kommer til et stykke, er det for barna man drar. Og her var jeg egoistisk, og tenkte på meg selv. JEG ville oppleve når de møtte nissen. Helt teit... Barna får glede av det, om jeg er med eller ei! 

Nå om dagen har vi ikke kun sykdom som en del av hverdagen. Men en haug av andre beskymringer og livsendringer. Jeg kan si så mye som at barna er friske, og jeg er ikke gravid. Men, vi synes livet er urettferdig om dagen. MEN, et ordtak jeg er oppvokst med, og som jeg har sunget siden jeg var lita jente er at "man høster som man sår". Så vi kan i og for seg skylde oss selv i endel av problematikken, og tildels skylde på sykdom og to tette barnefødsler i ung alder. Også kan man jo dvele ved at barna også er vår egen skyld. Men, det er virkelig ikke i menneskers fornuft å avstå fra barn, når man har forholdene til rette og tror man har funnet riktig tidspunkt.

Når jeg bestemte meg for å få barn. Tenkte jeg mye. Jeg konkluderte med at det var smartest og vente i noen år. MEN, jeg som mange andre, ble grepet i øyeblikket. Jeg viste at jeg hadde eggløsning, så vi kjørte på. Men andremann, var det kun "ammetåka", og en rolig dag uten spedbarnsgråt fra Johannes som gjorde at vi valgte å droppe kondomen. Jeg fullammet jo også, så sjangsen var minimal.

Men. Akkuratt barna, angrer jeg IKKE på. Det er det beste som har hendt meg. De gjør livet verdt å leve. Og har gitt meg livsgnisten tilbake, på tross av sykdom og elendighet. Jeg er villig til å kjempe, og dra meg langt for de vakre trollungene mine. Mamma og pappa elsker dere, Johannes Olander, og Maren Elisabeth. Og Kim, jeg elsker deg. Min vakre klippe...<3

 

På vei til byen.

Første nissen var litt skummel. Maren gråt.

Denne nissen sov godt. Magen beveget seg, og han snorket.



Disse bilene ønsker Johannes og Maren seg til jul.

Dette er da gågaten i "vakre" Sarpsborg... Haha. For en by. Lover dere at det blir et nederlag å komme til Sarpsborg gågate om dere er fra Oslo.

Tredje nisse. Og barna fikk kakemann, men Maren nektet å ta i mot noe fra nissen. Han falt heller ikke helt i smak for å si det sånn, men det gjorde kakemennene.

Og julekalender.



Se så stor a!!

Ser på nissen går avgårde. Helt utrolig å faktisk ha møtt selveste nissen.



For noen vakre barn vi har. Vi har vært så heldige. Ingen selvfølge med friske og velskapte barn. Men det har vi! Tror man skal huske å være takknemlig for det man HAR, og ikke alltid tenke på det man IKKE HAR.

Jeg ser frem i mot en hyggelig jul med familien, og hyggelig jobbing på B-Young med koselige kollegaer.


Ser dere frem i mot jul? Skal dere feire med familien? Har dere det tøft i perioder?

4 Søte ord

hjelpmegselv

28.nov.2010 kl.10:46

Ja og ja og ja på alt :)

Skjønner godt at du ville se ansiktene til ungene når de møtte nissen jeg. Håper du kan være med til neste år. Ha en skjønn første adventssøndag og nyt det som bra, så glir du lettere gjennom det kjipe (det vet du jo fra før, men jeg sier det alikevel).

klem

maria

28.nov.2010 kl.15:15

Har det skjedd en feil med bloggen? Det er kun dette innlegget som kommer opp..?

Skjønner godt at ting kan bli tøft når man velger å få barn såpass tidlig, men samtidig kan det aldri passe 100% heller, ALLE sliter med ett eller annet i perioder, så dette klarer dere å komme gjennom, det er jeg helt sikker på:)

Bondekjerringa

28.nov.2010 kl.15:55

Så trist å lese =|

Gleder meg veldig til jul. Skal feire med min kjære og svigers pluss bestemødre :)

Selvfølgelig har jeg dårlige perioder med denne diagnosen, men prøver å se framover. Det man går glipp av nå, kan man alltids ta igjen en annen gang :)

Ingvild Skaar

01.des.2010 kl.08:31

Noen ganger er det bare kjempetøft å ha barn, synes jeg. Jeg har nå bare en liten fjert på 8 måneder, men likevel... ;-)

Ta en dag av gangen. Husk å ta vare på deg selv - det er det ingen andre som gjør :-)

Skjønne barn du har!

Og fin blogg :)

Ingvild

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits