Mye arbeid for å få huset til å gå rundt.

Hei!

Har vist ikke blitt noe blogging alikevel. Hvor blir det av tiden? Jeg føler jeg ikke  har noe tid om dagen.  Det er så mye jeg har lyst til, men verken tiden eller energien strekker til.

Nå de siste dagene har min mamma vært syk, og i den annledning vært hjemme fra jobben. Og nå har vi fått besøkt henne og pappa litt mer enn vi har gjort siden hun startet i ny jobb. Det har vært så utrolig deilig, jeg har sittet mer på rumpa enn noen gang tror jeg. Veldig behagelig.  Vel, det jeg skulle frem til da. Er at tiden flyr i godt lag, og det er det den har gjort de siste dagene:)

Vi har følt oss så alene i det siste,  som familie.(Kim, Johannes, Maren og meg) Pappaen min har jobbet masse overtid på jobben sin, og mamma har jobbet dobble vakter og veldig ugunstige arbeidstider. Noe som har resultert i minimalt med sosialt samvær for vår del. Siden barna har lagt seg når de er hjemme fra jobben.

Når barna kommer hjem fra barnehagen er ofte ettermiddagene "tunge". Det er slitene barn som kommer fra barnehagen, og vi får skjeldent til å dra ut på besøk til folk. Det er rett og slett for mye som skal gjøres til at vi har tid til det. Det er ikke bare bare og være mamma og pappa til to små barn, og ha et helt hus og med alt det innebærer. Vi føler ting er uoverkommelig til tider, slik som sikkert mange av dere andre.

Broren min besøker ungene masse da, og DET ER DEILIG!

Jeg ser at det er mange av mine venner, som får besøk når barna har lagt seg. Det har Kim og jeg aldri gjort, vi har rett og slett ikke orket. Når kvelden kommer er vi somregel utslitt. Kjærstekvelder, kino også videre, er ting som aldri blir gjort hos oss.

Nei, jeg konkluderer med at alle tidsepoker har sin sjarm. Men det skal bli deilig med barn som er større, som er oppe litt lenger på kveldene og som krever mindre slik at husarbeid blir enklere og utføre sammen med dem.

Gleder meg til overskuddet kommer tilbake, om det noen gang gjør det da:)

Kanskje jeg rekker blogging i kveld?



Ville bare poste dette bildet av vår Johannes, som en liten liten baby... På mormor sin arm. Båndet deres blir sterkere for hver dag som går<3 Båndet til Maren er selvfølgelgelig like sterkt.

Deilig å ha deg litt hjemme Mammaen min!!

-Melissa

2 Søte ord

Dagene flyr avgårde her også! Blir ikke mye tid til blogging lengre...men handler vel først og fremt om prioriteringer og at det noen ganger er vanskelig å sette seg ned å blogge når det er så mange andre ting man burde ha gjort :-)

mamman din

10.feb.2011 kl.12:00

Hei vakre datter og svigersønn:))

Jeg er dessverre enda ikke frisk, men godt med hjemmetid. Pappa hoster og harker han også, med feber ,halsvondt og verking i kroppen. Ikke ofte vi er syke, og får være takknemmelig for det. Godt å ha Johannes her litt da, og Lille Maren selvfølgelig. Hun er jo premiestjerna til gutta i familien, og Johannes er småKonge om dagen. Ikke rart forresten, slik han blir kost og dullet med.

Ditt overskudd og tid, kommer:)) Som jeg tidligere har sagt. Denne tiden er verdifull. Kos dere med at dere ikke har tid til alt annet. Det kommer en tid, når dere ikke synes dere har annet enn tid :))

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits