Tanker om meg selv.

Jeg kunne tenke meg oppskriften på livet, hvordan jeg skal gjøre ting og i hvilken rekkefølge. Hvordan jeg kan utvikle meg til å bli et godt menneske, og hvordan jeg skal bli kvitt dårlige egenskaper og skape det livet jeg ønsker og bli det mennesket jeg vil være.

Jeg vil være en energisk person, med positive tanker, og et smil om munnen. Jeg vil være der for de jeg er glad i, og tilføre andre positive ting.

Jeg skal i alle fall ikke være et negativt menneske, som skaper krangler og diskusjoner, eller være et pessimistisk menneske som gjør andre vondt.

Dette året skal jeg være bevisst på å være den jeg vil være, og ikke la meg påvirke av  negative hendelser eller mennesker.

Jeg skal bli sterk som en bjørn, holde hodet hevet og ikke gi meg når jeg vil noe. Jeg skal prøve å ikke være usikker på meg selv, siden usikkerhet er en vond følelse. Og roten til MYE vondt. Er man usikker på seg selv blir man usikker på andre, og man føler hele verden er imot en. Jeg har enkelte dager hvor jeg er veldig usikker, og disse dagene er tøffe.

Jeg skal tørre å si ifra når jeg føler noe er urettferdig eller jeg er sterkt uenig i noe. Samtidig er jeg den som tenker at det ikke alltid er noe poeng å gape ut med sine meninger, eller bane seg vei frem med spisse albuer. Så på det punktet må jeg finne en middelvei. Tviler på at jeg klarer å bli en skikkelig tøffing, for den mennesketypen er jeg ikke. Men jeg skal ikke la meg herse med. Og jeg tenker at "Har du ikke noe positivt å tilføre meg, så hold deg til helvete borte".  Og akkuratt det der, skal jeg bli flinkere på å si.

Man skaper og former sin egen hverdag og sitt eget liv. Man bestemmer selv hvem man vil være og hvem man ikke vil være. Hverdagen kan ofte bli hektisk, og da kan det skje at man glemmer og være den man vil være. Man blir en skygge av seg selv.

Jeg er veldig omsorgsfull, og gir mye av meg selv til andre. Enkelte ganger kan jeg føle meg litt brukt, noe de fleste av oss sikkert har følt.  Når jeg er ute på et kjøpesenter, tenker jeg alltid på alle andre før meg. Jeg elsker å gi til andre, og forventer skjeldent å få noe igjen. Både materielle ting og kjærlighet. Men jeg blir derimot ganske såret, når jeg gjentatte ganger føler jeg gir av meg selv og ikke får noe igjen. Derfor har jeg bestemt meg får å ikke alltid sette meg i en situasjon der jeg blir såret. Og prøve å holde meg unna slike situasjoner, og ikke forvente noe av noen. Men, jeg er oppdratt til å være en omsorgsfull person, som tildels setter andres behov forand sine egne. Om det er så lurt vet jeg ikke, men jeg vil få lønnen min i himmelen. For her på jorda er det spisse albuer og egne interesser som gjelder. Et slikt menneske blir jeg desverre aldri.

Jeg irriterer meg over det ene og det andre. Unødvendig? Ja. Jeg skal huske på dette: Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Hvordan kan du si til din bror: ?Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!? når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye. Luk 6:37-42

Jeg skal også bli flinkere til å kose og kysse. Jeg har aldri vært en kosete person. Jeg blir direkte uvel av  gaver som for eksempel bamser på valentines day, og turtelduer som spiser jordebær ut av munnen på hverandre. Dessuten liker jeg ikke å holde hender når vi går ute, eller kysse foran andre.

Jeg glemmer fort å vise kjærligheten jeg føler til Kim. Så det skal jeg bli bedre på.

Selvom jeg ikke er så kosete, så elsker jeg av hele meg. Jeg holder det bare litt mer inne i meg.  Komplimenter skal jeg også bli flinkere på å gi han, for gutten tror jo stakkars at jeg ikke synes han er pen lenger. Og det er han jo, men jeg tenker at han ikke trenger komplimenter siden vi allerede er gift og jeg har valgt han til mann. Jeg hadde jo ikke valgt noen jeg ikke likte. Men, jeg personlig elsker komplimenter, og trenger de for å ha et godt selvbilde. Og han er vel ikke noe anderledes en meg.

Jeg skal også bli mye mye flinkere til sette pris på det jeg har, og ikke alltid trykke mitt eget selvbilde eller pågangsmot ned med å tenke på alt jeg ikke har eller alt jeg ikke kan gjøre.

Dette ble litt av et tankefullt innlegg, men som dere ser har selvinnsikten tatt meg, og jeg prøver å tenke på hva jeg kan gjøre for å få et bedre liv.

Mens vi er i gang med selvsikkerhet og det hele, poster jeg et bilde av meg selv. Noe jeg sjeldent gjør siden jeg ikke har det beste selvtilliten eller selvbildet.



3 Søte ord

Anita

11.feb.2011 kl.21:20

Kjempeflott innlegg! Du har så mange fine og veltenkte tanker!!! Håper at alt skal gå din vei! :)

elisabeth minge

16.feb.2011 kl.18:42

Vakre skjønne datteren min:) Elsker deg høyere enn livet mitt. Og tenk....du begynner å bli voksen:))

Men alder så kommer selvinnsikten, men noen får den aldri. Fordi det har med YDMYKHET å gjøre. Og det har du jenta mi. Fine tanker har du:)

Just the two of us!

17.feb.2011 kl.22:53

Du er vakker :) nydelig kinnbein og perfekt smil :) Husk det :)

Ha en fin kveld videre :)

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits