Dårlig samvittighet.

For en samvittighet... Den samvittigheten plager meg ALLTID. I går hadde jeg en helvetes migrene når jeg slo opp øynene på morgenen, problemet var at jeg hadde vært våken med Maren store deler av natten. Hun kom over i vår seng rundt midnatt, og diet og plukket meg på pupen i flere timer. Så når jeg våknet følte jeg meg helt ødelagt. SIden Kim var hjemme, tok han barna ( lot meg ligge oppe i senga) og sendte de avgårde i barnehagen UTEN at jeg hadde sagt hadet. Helt forferdelig!!

Tenk at man kan få så dårlig samvittighet for en slik bagatell. Jeg vet jo at det er flere av dere som må sende barna avgårde rundt klokka 7 på morgenen, og hente de igjen rundt 16-17. Og jeg ser ikke på dere som dårlige foreldre. Barna deres har det sikkert godt alikevel.

Men jeg får alikevel så dårlig samvittighet. Det ødela hele dagen min. Jeg klarte ikke tenke på noe annet enn at de ikke hadde fått "kose" tiden sin med meg. Må le litt av meg selv, jeg tror meg å være SÅ viktig for barna. Og jeg er nok viktig, men de hadde en god dag alikevel.

I dag har jeg fått tiden min med de. Heldigvis. Så i dag kan jeg ha litt bedre samvittighet:) I dag skal jeg gjøre ferdig oppgaven min i naturfag, og sende de inn. Blir spennende om jeg får 6èr denne gangen også. Noe jeg egentlig tviler på. Men, det kan jo hende!

Nå skal jeg legge ut bilde av noe jeg ALDRI trodde jeg skulle vise ett eneste menneske. Altså, tærne mine. Jeg har alltid hatt komplekser for tærne. Jeg synes de er stygge, og jeg går aldri med sandaler eller sko som viser tærne. Dette er virkelig en barriere og overvinne for min del.

Sønnen min er som noen vet en mini- Jan-Thomas. Han elsker neglelakk, sminke, hår og jåleri. Søsteren er helt motsatt. Jeg får aldri oppleve at hun har en strikk i håret i mer enn 3 sekunder.

Johannes og jeg hadde derfor pedikyr kveld i går. Og jeg fikk neglelakk på tærne. Han valgte oransje/fersken til meg og lilla med shimmer til seg selv.

Er han ikke dyktig??

 Jeg svetter på overleppa når jeg poster dette... Blæ...

Plages dere av dårlig samvittighet også?

Er deres barn jålete?

 

-Melissa

5 Søte ord

mammantiljessica

16.feb.2011 kl.11:21

Haha!!!Akkurat som meg,jeg hater tærne mine og går aldri med sandaler...fysj!!

Jessica er veldig glad i å pynte seg:)Men river ut hårspenner og hårstrikker av håret.

Det hender jeg har dårlig samvittighet for forskjellige ting.

Melissa- Pseudotvillingmamma

16.feb.2011 kl.12:05

mammantiljessica: Så morsomt å høre at det er flere som meg:-)

elisabeth minge

16.feb.2011 kl.18:34

Tullehøne:) Du har vakre slanke og kvinnelige føtter:) Vakre er de.

Dessuten må jeg si at jeg beundrer "skills"en som Johannes har på både pudder, og negllakk:)) Det gutten er utrolig dyktig på alt som har med make-up å gjøre:)) haha.

Men han er jaggu flink til å treffe med hammer og spiker også? Han snekret jo sist han var her, og jaggu traff han ikke like bra, som han traff neglene dine med lakken :))

Dårlig samvittighet???:) Du er så lik meg at det nesten er latterlig:). Men trøst deg med en ting.......du bør ha mer dårlig samvittighet. Fordi det er sunt for ungene å forholde seg til andre enn deg, til enhver tid:))

'Grattis med enda en ny jobb:)

Karoline

16.feb.2011 kl.21:01

Jeg får også dårlig samvittighet fort!

Jeg får helt fnatt feks om pappaen har lagt vesla uten at jeg har fått sagt natta! Vi mødre er rare :P

Line Merethe

19.feb.2011 kl.09:49

Du har da ingenting å være flau over med føttene dine! :)

Hihi, det er nok morsinstinktet ditt som slår til for den dårlige samvittigheten, men det trenger du absolutt ikke å ha. Det sier jo litt om deg, at du er en kjempe god mor når du føler det slik ;)

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits