Kaos i barnehagen.

Ja, nå var det helg igjen. Helg er både deilig og slitsom på samme tid. Jeg sliter litt med å finne på ting i alle timene midt på dagen, det blir ofte litt kaos. Jeg vil gjerne finne på noe anderledes, som vi ikke gjør i hverdagen. I dag dro vi ut for å grille. Vi dro på tunevannet. Vel, det var deilig med pølser, men fy så kaldt det var. Det sprengte virkelig i neglene, og i tilegg klarte jeg å plompe. Jeg ble klissvåt i beina, og vi bestemte oss for å dra hjemover.

Johannes klikket i vinkel når jeg sa vi skulle hjem, han ville nemlig til mormor. Jeg synes mamma skulle få hvilt seg litt, siden Johannes skal sove over der i kveld. Derfor truet jeg kællen til å dra en tur til sin mamma og pappa, slik at jeg også fikk lurt til meg en halvtime forand pc`n.

På fredag fikk vi en "grusom" beskjed i barnehagen. Ungenes favoritt ansatt skal bytte avdeling. Jeg er egentlig ganske ergelig, i og med at det er en person til som byttet avdeling, og en som ble ansatt men sluttet igjen, og en ny til som har startet. Og nå skal enda en slutte og enda en ny vikar komme. Jeg synes det holder jeg nå. Og alt har skjedd på et halvt år. Det verste synes jeg er at de som bytter avdeling bytter fra liten til stor avdeling. Og jeg synes helt personlig at det er viktigere for de små barna å ha samme person/personer  å forholde seg til. Og ikke stadig utskifting av personale.

Det er enkelte ting jeg har reagert på i barnehagen tidligere, men nå i det siste har jeg vært ganske fornøyd. Jeg synes de har vært flinke til å aktivisere barna, og jeg er veldig fornøyd med de ansatte.

Men nå lurer jeg på hvor dette skal ende. Om personalet fremdeles skal bli skiftet ut til stadighet. For da tror jeg jaggu jeg vurderer å søke plass et annet sted.

Jeg har alltid hevet meg over hva alle andre har sagt om barnehagen, for barnehagen har jeg aldri hørt noe positivt om. Jeg har valgt å følge min egen magefølelse, og luftet tankene mine og beskymringene mine til de ansatte. Dette gjorde jeg til og med når jeg oppdaget at min egen sønn lå å ropte på meg i vogna i 11 minutter under tilvenningen. Vi er nabo med barnehagen, og de slo "desverre" inn på min babycall, siden vi har samme merke som de. Dette var noe som skjedde ved 2 anledninger. Alikevel har jeg valgt å stole på de som jobber der, og ha en åpen dialog. Mennesklige feil kan forekomme uansett hvilken barnehage man går i.

Men, nå synes jeg det begynner å bli litt vel kaotisk i barnehagen. Heldigvis jobber det ei jente der, som jeg kjenner fra før. Og det er jo i alle fall litt betryggende..

Det er deilig å vite at barna mine har hverandre i barnehagen. Til tider kan det kanskje være litt dumt å ha de på samme sted, for eksempel om den ene er syk. Men fordelene veier opp. De får et utrolig nært forhold, og de har alltid en trygghet ved sin side. Jeg er av den oppfatning at vi mennesker er flokkdyr, og det å være sammen med familiemedlemmer er bare positivt.

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Fordi det er jo fremdeles 3 knallgode jenter som jobber på avdelingen! Om noen av dere leser dette vil jeg takke dere for at dere tar så godt vare på min prins og prinsesse!

- Er dere fornøyd med barnehagen barna deres går i?

- Synes dere det er viktig med stabile ansatte?

4 Søte ord

annikennordahl

12.mar.2011 kl.16:23

♥♥♥

Melissa- Pseudotvillingmamma

12.mar.2011 kl.17:50

annikennordahl: Jeg skjønte ikke den kommentaren? håpet på en kommentar av deg:)

HeleneMarie

13.mar.2011 kl.22:14

Sånn vil det nok være i de fleste barnehager uansett, og det er litt av en kabal å få til det der med nok ansatte på hver avdeling til en hver tid.. Assistenter og vikarer kommer og går, men alle viser jo (skal hvertfall) vise like mye omsorg og se alle barna uansett hvem de er.. men barna har vel en primærkontakt som er der.. Kan jo se det positive at den ansatte fortsatt er "på huset" da og de vil treffe på henne ute og sikkert ved flere anledninger:)

Cathrine

18.mar.2011 kl.22:22

Tror det alltid vil være noe å sette fingeren på ved alle barnehager. Det er nok ikke alltid selve barnehagen det er noe "galt" med, men heller måten foreldrene føler at barna deres blir tatt vare på. Og dette ser jeg på som kjempe naturlig, hvertfall for meg. Da jeg sender min sønn i barnehagen vil jeg jo at han skal ha det best mulig, til alle tider - uansett hva som skulle skje. Jeg har også vært oppgitt og frustrert over barnehagen der jeg har min sønn. Men, det hjelper veldig å fortelle en ansatt hva man føler rundt saken, og ofte blir det bedre :)

Har vært mye vikarere nå i vinter, som har kommet og gått, vært rundtom på avdelinger. Merket sønnen min reagerte veldig da den ene ansatte han hadde god kjemi med brått var borte, og det var en ny dame der. Det har faktisk tatt lang tid før han har blitt komfortabel med den nye.

Så er enig med deg at de minste burde hatt mest mulige faste ansikter :)

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits