Hverdagsmas..

Hverdag av Louis Jacoby


Når en morragretten unge
Slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå. 

Når skrikinga og skrålet,
blir litt mer enn du kan tåle.
Og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve.
Midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de en gang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da.
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørdan blir til sønda.
Du ber en stille bønn da,
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men vårherre kan`ke love,
at du skal kunne sove,
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet, 
da er det for sent å vite. 
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

 

Det er nok fler som meg, som synes hverdagene kan bli hektiske og tøffe enkelte dager. Det å være småbarnsforeldre kan slite ut de fleste.

 Vi må ikke glemme å nyte den fantastiske tiden vi har. Og vi må prøve å se ting på en positiv måte.

 Når barna rekker tunge  eller raper ved bordet, le av det! Ikke bruk tid på å bli sint for fille ting.. Vær glad og positiv mot barna, ikke bruk tid og energi på å tenke at "det blir enklere når barna blir større". For det gjør det ikke, det blir bare andre ting å tenke på isteden.

Sett pris på den verdifulle tiden du får med barna. Sett pris på hver gang du kan amme ditt barn, eller hver gang ditt barn vil ligge i senga di om natten og kose. Prøv å se det positive i de tingene du egentlg synes er forderdelig slitsomt eller irriterende. 

Jeg tror at samfunnet ofte stiller krav til hvordan ting skal være, og vi følger ikke magefølelsen eller hjertet.

Si for eksempel dette med samsoving. Jeg løp frem og tilbake gjennom hele natten, satt og ammet og la Johannes tilbake i senga si. Helsesøster sa "han skal IKKE venne seg til å ligge i deres seng". Til slutt tenkte jeg, "hvorfor ikke?". Han vil komme til å ligge i egen seng tidsnok alikevel, det vil sikkert bli vanskligere. Men pytt pytt, det er dagen i dag som er viktig.

Dette gjorde jo at jeg i alle fall fikk sove (nesten). Puppen lå ute, og Johannes krøp og fant den selv til slutt. Jeg lå der, 9 måneder på vei med Maren. Og Johannes lå ved siden av meg. Når fødselen til Maren nærmet seg, lot jeg Kim ta han om nettene. Og vips, så sov han i egen seng og plassen var ledig for neste lille ammemonster:)

Når Maren kom. Lot jeg morsinnstinktet råde. Den lille frøkna mi lå sammen med meg. Hun ble raskt en liten sovebaby. En lykkelig og glad baby, uten press fra normene i samfunnet.

Poenget mitt er, følg innstinktet, lev i nuet, nyt kjærligheten og nærheten man kan ha med sitt barn, ikke bry deg om fille ting og la barn være barn!<3

Vi har så mye annet å beskymre og irritere oss over, om vi ikke skal la hverdagen med barna bli et stort problem og et irritasjonsmoment. Om vi senker skuldrene, og puster ut og inn, og tenker at alt er en del av utviklingen til de søte små, blir ting enklere. Se det logiske i ting. Som at barnet gjerne vil henge på deg døgnet rundt. Er det så rart? Det har vært inni deg i 9mnd. Kjøp en bæreslynge, og bær barna. Når de er klare for det, vil de utforske verden alene.

-Synes dere hverdagen er slitsom?

-Lar dere barna få styre hverdagen?


2 Søte ord

Elisabeth Minge

12.mar.2011 kl.22:03

Så inderlig sanne ord, min vakre datter:)

Det heter seg slik; Stopp verden, jeg vil av!! Noen ganger må vi bare stoppe opp og tenke på hva som er viktig for oss. Er det andres meninger eller vårt og familiens ve og vell? Det finnes mennesker som har meninger om alt og ett, men de har egentlig ikke tenkt så veeeeldig langt. Som oftest kan du sette de fast med en enkel setning; hvor har du det fra, og hvorfor mener du slik?. Da blir det somregel tyst. De har sjeldent eller aldri tenkt gjennom, Hvorfor de mener som de gjør:)). Og vi andre er så idioter at vi noen ganger følger etter.

Som 5-barnsmor, har jeg vært gjennom så mange faser. For 22 år siden, skulle vi amme 10 minutter på hvert bryst, og ikke mer. Vel, ungene skrek, fordi de var sultne :((. Barn skulle skrike til de sluttet på kvelden, og endelig tok natten. Ikke rart, de var utslitt og hadde gitt opp å bli hørt. NEI. Følg magefølelsen. Den er ALLTID riktig :) LYkke til alle dere småbarnsmødre. Grip dagen og vær Mammaer med hele deg:))Det er alltid best for barnet og deg selv <3

Anita

13.mar.2011 kl.21:16

jeg hadde ikke tid til og lese gjennom alt, men skummet litt og leste litt om samsoving og ta vare på nuet - og kunne ikke blitt mer enig, Melissa! :) Maja sov jo i sin egen seng i ja - 2år og nå de siste 3-4 månedene har hun kommet inn til meg hver natt med 4-5 unntak. Til og begynne med gikk jeg bare tilbake med henne i hennes seng, men etterhvert så tenkte jeg at - Ja, hvorfor ikke?! Ingen av oss tar skade av det og jeg syns det er veldig kos. Prøver og leve i nuet og virkelig ta vare på det, og jeg syns det er koselig og det syns nok henne også. Men samvittigheten min sier noe annet, men det er i grunn bare pga hva alle andre syns og kommer jeg til og slite med deg i lang tid fremover?!

De to siste ukene er det faktisk sånn at jeg har våknet på morran at hun har sovet inne hos meg, og det verste er at jeg merker jo da altså ikke at hu kommer inn om natta da.. For hun bare kommer stille og rolig inn, og legger seg ned og sover med engang..

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits