Småbarnsperioden er som en unntakstilstand..

Klarer  liksom ikke å dy meg jeg nå. Forrige innlegg, som handlet om litt " umulige" småtroll på natten, fikk en kommentar som lød som følger. "Barn skal vel ikke bestemme, mann deg opp og få orden" (noe i den duren).

Jeg er en mamma med såå mye samvittighet, en mamma som aldri føler jeg gjør ting bra nok. Jeg er en mamma som alltid setter meg selv til side, og som virkelig arbeider for at barna skal ha det optimalt.

Orden, det har vi til di grader. Men, alle småbarnsforeldre opplever litt "kaos" en gang i blandt. Denne gang, har det vært sykdom som har gjort nettene litt kaotisk. Minstemor har hatt vondt i magen, og øre. Og eldstemann har klødd i rumpa. Og når det er sykdom, er jeg rask på å la de få ligge i vår seng. Og når de er syke, får mammaen i huset litt ekstra morsinnstinkt, og gjør alt for at de små skal ha det så bra som mulig etter forholdene. Det gjør vel alle mammaer? Men, så er det det med vaner da... Unger venner seg raskt til ting, som å ligge i sengen til mamma og pappa. Og når mamma og pappa helst vil sove, og ikke vil lage noe oppstyr, kan man ofte gjøre dumme ting. Som å fortsette å la de ligge i sengen vår. Er man sliten, føles det mye bedre å ligge i sengen våken, enn å sitte inne på barnet sitt rom og høre på raseriutbrudd. MEN, nå var det det med å sette seg selv til side da. Og ta et par kvelder med skrik. Slik at alle, inkludert barna får GOD nattesøvn igjen. For man gjør jo ikke det når alle ligger i en liten seng.

Og apro på rutiner, altså leggerutiner. Som jeg også fikk en kommentar på, dog en koselig kommentar. Leggerutiner har jeg hatt siden førstemann var noen uker. Disse har jeg fulgt slavisk, også på helligdager, eller andre spesielle dager. Enkelte har kalt med "Hitler", når det kommer til rutiner om kveldene. For så streng er jeg på slike ting.

Jeg setter pris på rolige kvelder, uten besøk, uten mye mas. Med hyggelige gjøremål, som legobygging eller lese bøker. Høylytt og masete lek, er uakseptabelt rett før legging her i huset.

I tillegg går alt i en fast rekkefølge. Og denne blir sjeldent brutt.

Så det er ikke det som er problemet. Nå som dere vet litt bakgrunnsinfo, altså at alle har vært litt pjuske, kan dere nok forstå hvorfor natten har vært litt tullete innimellom.

I tillegg må mammaen i huset, sette ned foten, si at nok er nok. Og at vi sover i egen seng om nettene. Jeg må tenke på at det gagner oss alle til syvende og sist.

Men, jeg vil ingen skal tro at her i huset er det kaos, og at her har ungene verken regler å følge, eller foreldre som bestemmer, for det er ikke sannheten:-)

Men, jeg er fortsatt svak for de vakre blå øynene til storegutt, og de mørkebrune nydelige øynene til lillemor<3

Og i en kommentar var det spørsmål om ikke dette gikk utover vårt parforhold. Vel, hva kan jeg si.. Vi har vært sammen i mange år, og gift i 3. Ingen ting knekker oss, det har vi erfart gang på gang. Vi har vært igjennom veldig mye sammen, og vi antar at det skal ganske mye til før vi gir opp forholdet vårt.

Men, som jeg bruker og si når ting står på: "Småbarnsperioden er som en unntakstilstand".

Man må leve på minst mulig av alt over lengere tid, alle behov blir satt til side, og man lever på et minimum eksistens nivå. Men, samtidig vet  vi jo at det kommer bedre tider. Og det er nok det man overlever på. Om man elsker hverandre kan man tåle ganske mye, det har jeg forstått. For Kim og jeg holder ut det meste. Litt diskusjoner har vi jo, som alle andre par. Men kjærligheten utholder alt.





16 Søte ord

KB

29.mar.2011 kl.21:29

<3

Bondekjerringa

29.mar.2011 kl.21:31

Du er så pen!! :) :)

Syns ikke det er rett at du skal unnskylde deg på den måten som du gjør i dette innlegget. For det er slik jeg tolker det. Jeg kan godt forstå at det er lett å la barna sove i dobbelsenga. Hadde nok latt de gjort det selv. Og da er det fort at det blir en vane (sier ei som ikke har barn selv ;) ) Uansett, jeg tror likevel at det hadde hjulpet å lokke de med ett eller annet. F.eks å la de sove med dere en natt i uka, kanskje i helgene? Slik at det blir noe gøy, ikke en vane. Bare et forslag! ;)

Melissa- Pseudotvillingmamma

29.mar.2011 kl.22:01

Bondekjerringa: Tusen takk for enda en kommentar:-) Ja, det blir nok en unnskyldning. Jeg følte jeg måtte beskytte meg litt, for jeg føler liksom ikke at det "flyter" her hjemme. Men, noen utskeielser blir det jo!:)

Melissa- Pseudotvillingmamma

29.mar.2011 kl.22:01

Bondekjerringa: Og Tusen takk for at du sier at jeg er pen:-):-)

29.mar.2011 kl.22:12

Jeg blåser i unnskyldninger, så lenge det er ungene som bestemmer! Selv har jeg unger, de bestemmer ikke slike ting. Det er noe jeg og min mann har ansvar for. Derfor er vi foreldre!

29.mar.2011 kl.22:19

Det forrige kommentaren min var ikke noe vondt ment, men slik jeg og min mann gjør det og det funker for oss!

Lene

29.mar.2011 kl.22:22

Fint oppfølgingsinnlegg synes jeg:) Her kom det jo fram litt mer bakgrunnsinfo og forklaringer på hvorfor det har vært som det har vært i det siste.. var absolutt ikke meningen å være nedlatende på noen måte i det forrige innlegget, hvis du følte det, bare luftet mine tanker rund det du skrev:) Håper ting går tilbake til normalen snart og at dere alle er friske og raske!

Melissa- Pseudotvillingmamma

29.mar.2011 kl.22:35

Lene: Neida, jeg trodde ikke du var nedlatende:-) Men jeg synes det var viktig å få frem at de har vært litt syke.

De ligger faktisk i egen seng enda!:-)

Melissa- Pseudotvillingmamma

29.mar.2011 kl.22:37

Anonym: Ja, selvfølgelig bestemmer de voksene. Jeg har vel ALDRI sagt noe annet eller.

Selvom du driver strengt regime, og aldri lar barna vinne, betyr ikke det at alle andre gjør det. Og du, jeg har ALDELES ikke unnskyldt meg til deg, jeg forklarte meg..

:)

29.mar.2011 kl.22:46

Du virker skikkelig ubesluttsom og dumsnill... Det der skjer ikke om ungene hadde hatt respekt for deg...!

Jeg vet ikke hvordan du er som mamma, men vi lesere vet jo bare det du skriver her, og da blir det for dumt å skrive sånne innlegg for så å unskylde seg etterpå! Syke eller ikke syke...

Dere som forelder får rydde opp som voksene mennesker... Hva med å være litt ærlig mot seg selv?

Melissa- Pseudotvillingmamma

29.mar.2011 kl.23:10

:): jeg blir litt satt ut jeg nå, hva skrev jeg i det innlegget som gjorde at enkelte kom med pekefingern? Ja, jeg er dumsnill, det er faktisk ikke noen andre enn meg selv som lider under det. Når i innlegget fikk du inntrykk av at jeg ikke er voksen og rydder opp etter meg som forelder? Selvfølgelig gjør jeg det. Jeg må da kunne skrive på bloggen min at vi har hatt et par uker med litt tull om nettene uten å bli oppfattet som det ene og det andre? Og jeg har jo bare lagt til grunnen til at det tullet på nettene startet, og fortalt dere at problemet ligger ikke i rutiner men i at jeg må være strengere! Og at jeg skal være ærlig mot meg selv, på hvilken måte? Å innse at jeg er dumsnill har jeg jo gjort!

Wenche

29.mar.2011 kl.23:13

Jeg får også "svake" øyeblikk når min sønn som snart blir 3 år vil sove sammen med meg og faren hans i senga vår, men som min mann sier det går ut over nattesøvnen til alle sammen, men er han syk eller våkner brått av mareritt får han sove mellom oss så bærer vi han ut i senga hans når han har sovnet.
Men jeg synes at det var en god ide som hun ene her skrev at dere kansje kan ha 1 natt i uka som kan legges til helgen hvor barna kan få sove sammen med dere hele natta, da er det litt ekstra stas og de kan telle ned dagene og har noe og forholde seg til.
Lykke til uansett hva det blir til:)

Melissa- Pseudotvillingmamma

29.mar.2011 kl.23:19

Wenche: deilig å høre at det er flere av oss:) vi må nok bare prøve å være konsekvente, om det ikke er noe ekstraordinært, som sykdom og lignende!:) jeg tror at johannes hadde likt den ideen, men maren er nok litt for liten. Men det er johannes som er mest vanskelig, han har en sterk vilje. Og har fått viljen sin litt for mye:-)

31.mar.2011 kl.12:28

Bare for å ha sagt en ting til, ikke ment negativt men noe du kan tenke på;-) Hvorfor er småbarnsperioden en unntakstilstand - det er jo nettopp da de lærer, men samtidig vil krysse reglene så mye som mulig. Det er jo da du må være strengest! Sånn som at du skriver et innlegg om hvordan nettene er og så kommer det et innlegg om sykdom - hadde du skrevet det først hadde det vært litt bedre. Men måten du la det opp til var at du måtte skrive det for å beklage deg og sånt blir for teit. Men stå på! Sikker på at du klarer det hvis du vil og er strengere på det! Lykke til!

Melissa- Pseudotvillingmamma

31.mar.2011 kl.19:45

Anonym: Jeg tror du misforstod litt. Ikke unntakstilstand som i "At barna får gjøre som de vil". Men unntakstilstand, på måten begrepet brukes om krig. Eller at alle behov vi voksene har, fysiske og psykiske, blir satt til side får en periode. Jeg tenkte rett og slett ikke gjennom at innlegget kunne misforstås, jeg var litt ironisk. Og det ble tydeligvis ikke tatt opp slik som jeg tenkte. Noe som ofte skjer gjennom en bloggtekst desverre.

Takk:-)

31.mar.2011 kl.19:48

Men da er det greit, beklager hvis jeg virket sur! Jeg bare hater at unger skal ha rett! Har en søster som er slik, og jeg blir så provesert! Ha en fin kveld!

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits