Kjærligheten til min vakre ektemann.

I dag vil jeg dele litt tanker med dere- for de er det jaggu mange av om dagen. Det har jo sine årsaker, årsaker jeg egentlig ikke ville si til noen. For fasaden skal jo opprettholdes, selvom jeg vet det høres dumt ut.

Kim og jeg har vært sammen i mange mange år. Og vi har allerede vært gift i 3 år. Jeg vet at de fleste mener at vi er det perfekte par. Og det er vi jo i og for seg også. Vi har hatt lite problemer i forholdet i forhold til andre jeg kjenner. Vi er sjeldent uenige, og krangler minimalt. Enkelt og greit, så elsker vi hverandre høyt.

I det siste har vi hatt det litt tøft med hverandre. Vi har glemt de viktige og små tingene, vi har kort og godt glemt hverandre. Småbarnsperioden er jo relativt tøff for de fleste av oss, og vi har helt klart merket det på forholdet. Samtidig som vi har vist at det er noe annet som har lugget til grunn for diskusjoner og uenighet. Etter litt tenking, følte jeg nok at vi burde snakke litt, ta en ordentlig prat. En prat over flere dager.

Man kan nok si, at følelsene våre gjenspeiler hvordan vi har det fysisk og psykisk. Og når man går med lukket munn, og ikke kommuniserer, vil det til slutt være det som blir det største problemet. Altså oss selv. Det er en vondt følelse og ikke klare å snakke sammen. Man blir til slutt dårlig av det.  Man må snakke på et annet nivå, et dypt nivå. Rett fra leveren, tankene våre må bare komme ut, akkurat som de var i hodet, men verbalt. Man må vise hengivenhet til hverandre, tørre å stole på at partneren vil tåle alt man sier, og ikke være dømmende på noen som helst måte. For elsker man noen, så er man jo ikke det. Man må bare la det "briste eller bære".

Vi har hatt små problemer begge to. For eksempel at Kim føler jeg ikke bryr meg så mye om forholdet vårt som han. Dette er jo totalt feil, jeg er bare ikke så flink til å kommunisere i en hektisk hverdag. Jeg føler så inmarri mye for den gutten.. Han forstår det ikke, og det er jo selvfølelsen hans som snakker. Det samme med meg. Om han kommer hjem i ekstase, og forteller at noen har blunket til han i butikken, blir jeg egentlig lei meg, jeg tenker dumme tanker, som at han kanskje synes hun var penere enn meg, eller kulere enn meg. I mine øyne er jo Kim en kvinnebedårer, han er jo den perfekte mann. Og jeg tror noen ganger at det virkelig ikke kan være sant at han har valgt meg.

Den gutten er min klippe i livet, øynene hans med det sterke blikket er mitt dop. Han har fantastiske øyne, som fremdeles sjarmerer meg i senk. Han er ufattelig snill, og han er lidenskaplig. Han masserer meg hver dag, og gir meg mer kjærlighet enn jeg noen gang skulle tro jeg kunne få.

Hvis kjærligheten blir borte, er det vi som blir borte. Hvis godheten blir borte, er det vi som blir borte. Hvis trofastheten blir borte, er det våre liv som smuldrer bort. Uten kjærlighet dør vi. Med kjærlighet blir vi levende. Ja, vi blir sterke av å elske og velsignet av å elske.


Likevel, selv om kjærlighet fyller våre liv med lys og varme, kan kjærlighetens flammer av og til være høyst destruktive. Når man er forelsket, får man ofte helt urealistiske illusjoner. Når boblen brister, føler man seg sveket og bedradd, noe som igjen fører til håpløshet. Men det er den dype kjærligheten som er god. Det å være så nær et menneske. Noen ganger er det skremmende, men som oftest så er det utrolig godt. Det er så sterkt å se på hverandre noen ganger, man merker kjærligheten i øynene til hverandre. Man kjenner en utrolig ekkel og kvalmende sterk kjærlighet.

Jeg føler meg som et nytt menneske, etter å ha tatt tak i de små "problemene" og snakket, og åpnet mitt hjerte totalt. Heretter skal alt gjøres med et helhjertet hjerte. Jeg skal la min mann elske meg, og jeg skal elske med hver celle i kroppen min. Jeg skal la meg selv kjenne på følelser, og snakke om de.

"Et godt ekteskap"
- Mary Engelbreit

Et ekteskap er et løfte
om vennskap
et løfte om trygghet
om omsorg
felles drømmer
og stjerner i blikket.

Et ekteskap er et løfte
om kjærlighet
et løfte om å gi
av hele sitt hjerte
og hjelpe og
støtte hverandre.

Et ekteskap er et løfte
om å le sammen
om å verdsette hverandre
og sette pris på
hverandres selskap.


Etekteskap er et løfte
et vakkert og varig løfte om
å leve "lykkelig alle sine dager".





8 Søte ord

Just the two of us!

12.apr.2011 kl.21:39

Fantastisk fint skrevet :) Få han til å lese dette :)

Ida

12.apr.2011 kl.22:31

Bra skrevet Melissa.. Jeg er jo en av de som har hatt mye på tapetet når det kommer til forhold, men faktisk så har du helt rett!!!! De små ting, åpen kommunikasjon, å se den andre og ikke minst lytte, det er ikke SÅ vanskelig å gjøre dette. Men til tider glemmer man, at man faktisk kan!

Dere er så vakre sammen!!

Glad i deg snuppa :D

Diva Grotesque

14.apr.2011 kl.01:14

Wow, dette inlegget gjorde meg utrolig glad!

Jeg synes det er så koselig at det er mennesker som er så utrolig glade i hverandre... sånn 3 uker etter at jeg selv sparket ut samboeren min XD

Siri

14.apr.2011 kl.22:08

Dere er sammen fortsatt håper jeg?

Melissa- Pseudotvillingmamma

15.apr.2011 kl.23:16

Siri: ja, selvfølgelig!! Aldri vært noen tvil egentlig!:-)

Melissa- Pseudotvillingmamma

15.apr.2011 kl.23:17

Diva Grotesque: ja, de finnes faktisk! Veldig leit å høre at du har blitt kastet ut:-(

Martes Foto

20.apr.2011 kl.16:12

Jeg vil ønske deg god påske Melissa :) <3

Frk. Detektiv

27.apr.2011 kl.02:49

Hei :)

Jeg ser du bor i Sarpsborg! Er du lei av at det dårlige fritidstilbudet, har du lyst på billigere busspriser eller kanskje lyst på et kulturhus i byen? Sjekk ut bloggen om du vil være med å endre samfunnet - dette handler om Amalies forsøk på å gjøre en forskjell!

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits