Mannfolk...

Her i huset er det som regel jeg som bestemmer hva som skal inn av interiør og lignende, slik er det liksom bare. Tror ikke mannen har noen problemer med det egentlig, da han selv ikke anser seg for å være noen interiør entusiast.

Jeg vet at det ikke er slik overalt, men jeg spør som regel om tillatelse før jeg setter igang med store prosjekter, og det er det best for mannen at han gjør også.

Jeg ser for meg et senario hvor jeg kommer hjem og finner denne i stua...

En skillsmisserecliner med andre ord.

Eller, som min mamma gjorde her forleden dag... Fra hvitt lekkert kjøkken til ca. denne fargen.

Første tanke var selvfølgelig, "mannen er gal". Andre tanke var, "at du kunne gjøre dette mot meg", nummer tre var "han ville jo bare være snill".

Saken er jo at mannen fikk et sjokk av en annen dimensjon når han så hvordan fargen ble. Men, han kunne jo ikke stoppe å male når han allerede hadde startet. Såå, fra vi dro på ikea, til vi kom hjem noen timer senere var kjøkkenet et mørkt jævla hull.

Vel, veggene var lyse igjen på morgenen dagen etter. Skal si deg mannen fikk opp farta og malet det på nytt...

Og det får meg til å tenke at mannfolk som oftest skal holde seg unna, om de ikke er hundre prosent sikre på hva de holder på med. I tilfellet ta et lite familieråd først, rådføre seg med de andre og legge frem sitt forslag. For det er søren ikke noe kult når ingen andre interiørting/farger e.t.c passer sammen med den nye fargen eller møbelet. Og vi kvinner må respektere mannfolka, og rådføre oss med de vi også.

Jeg, som er over middels opptatt av interiør, hadde følt meg tråkket på i alle fall.

-Melissa





 

Ingen søte ord

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

22, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits