Uakseptabel oppførsel?

Leste på familieverden at en mor hadde reagert på at barnehagepersonalet kysset sønnen hennes på munnen.

http://www.familieverden.no/Livet/--Hun-kysset-sonnen-min-pa-munnen/?utm_source=newsletter&utm_medium=email&utm_campaign=FVN12W02&T=9782262597

Jeg vet ikke helt om jeg synes vi kan kalle det uakseptabel oppførsel? Om man tenker på hun andre (i artikkelen), som hadde gitt sønnen et "ku-kos", kan man jo nesten bare le. Og man kan da ikke forbinde det med sex? Jeg personlig hadde ikke slikket andres barn i ansiktet, men tviler på at barnet gjorde noe annet enn å le når han ble slikket fra haka og til panna. Dette er jo veldig uhygenisk da, og lite profesjonellt. Jeg tenker litt på hvilke signaler man sender til andre barn også jeg, om det er lov å slikke på hverandre eller ikke.

Nå er vi mennesker forskjellige. Og noen kysser faktisk ikke barna sine engang. Jeg har aldri tenkt over at det er noe rart med det. Men, i mitt barndomshjem har "kjærligheten" sittet løst. Vi har nusset hverandre natta, og alltid sagt at vi elsker hverandre når vi har gått til skolen.

Jeg ser at mange foreldre reagerer sterkt på dette. Og mener at dette er å gå over en grense, at dette hører voksenlivet til, etc..

Det gjør at jeg tenker på min "oppførsel", for eksempel når barna blir levert i barnehagen. Jeg er nok en veldig kjærlig mamma, på alle områder. Kunne nok spist de opp til tider! Når jeg sier hadet, får jeg automatisk tusen hadetbra- susser, klemmer og "jeg elsker deg". Om barnehaget personal har stusset ved det, mener jeg at det sier mer om de enn om meg.

Barnas intimgrenser skal vi helt klart respektere, jeg blir for eksempel virkelig oppgitt av foreldre som presser barna sine til å klemme ukjente mennesker.

En annen faktor er jo sykdomsspredning. Det er jo en helt annen sak. Har du et herpes utbrudd- kysser du ikke barna din  - eller andres..

Et kyss er i vår kultur et uttrykk for kjærlighet, dog heller ikke nødvendigvis begrenset til den erotiske kjærligheten.  Jeg føler en altoppslukende kjærlighet for mine barn. Og om mine barn ønsker å vise kjærligheten gjennom kyss og klem, så ser jeg ingen problemer med det. Vi susser hverandre så lenge det føles naturlig. Det gjelder pappaen i huset også.

Kyssing er tillært handling, beslektet med handlingen å vaske hverandre slik man kan se hos dyr. Kyssing betraktes som et uttrykk for ømhet og hengivenhet eller respekt og underkastelse. Kyss kan også være en hilsning. Det er stor forskjell på kjæreste-kyss og kyss til barna dine.

Jeg vet ikke om jeg hadde reagert sterkt på om jeg fikk høre at en i barnehagen hadde susset mine barn på munnen, jeg hadde vel heller tatt det som et kompliment, og som en bekreftelse på at barna blir likt, og blir vist kjærlighet i barnehagen også.



Hva synes nå dere om å kysse barna deres på munnen?

 

 

7 Søte ord

<3 Mamii Camilla

28.jan.2012 kl.13:35

Hadde noen i bhg til sønnen min gjort sånn på mitt barn, tror jeg ikke at jeg hadde godtatt det, sånn gjør man vel bare ikke med andres unger!

Men ang det med å nusse sine egne barn er vel ok innen for en viss alder mener jeg, nå er jo sønnen min 2 år, å da syns jeg han begynner å bli for stor for sånt, det er ikke lenger søtt liksom. Det holder med en kos og nuss på kinnet syns jeg! Men det er min mening, alle mennesker er forskjellige... :)

Lene

28.jan.2012 kl.13:41

Faller meg/oss helt naturlig... Men hvis barnet sier nei, er det helt greit:) For man skal absolutt ikke tvinge barn til kos og kyss.. Hverken fra kjente eller ukjente:) Det må barne få bestemme selv! Men andres barn ville jeg ikke kysset på munnen..

Silje Elise

28.jan.2012 kl.14:13

Hadde noen av de ansatte i barnehagen til Sofie kysset henne på munnen, så hadde jeg helt klart reagert!! Her hjemme kysser vi hverandre, men vi er en familie og er glad i hverandre på en helt annen måte enn vi er glad i andre, og andre i oss. Men det har kanskje mye med kulturen vår å gjøre, det er ikke norm her i Norge å kysse gud og hverman.. Hvis små barn kysser hverandre er det bare søtt, men når voksne kysser barn de ikke har en veldig nær familiær relasjon med, så syns jeg at det er upassende. Men det er min mening.. :o)

Marthe

28.jan.2012 kl.17:22

Kyss og klem er helt naturlig! I går fikk en dame i barnehagen et mer eller mindre frivillig storsmask midt på truten av Gabriel, han tok tak i kinnene hennes og *smask*! Hva skal man gjøre? Det er jo hans måte å vise godhet på, jeg kan ikke bli sur (selv om det slår meg at det kan bli noen kyss på en dag, mtp smitte osv), jeg er heller takknemlig for at han er så kjærlig og hengiven. Selv om han godt kunne smasket meg hadet når jeg leverte ham da, han har det så travelt da at jeg får ham knapt til å vinke ;-)

Elisabeth Minge

28.jan.2012 kl.20:37

Det som faller naturlig for barn å gi, er helt greit. Det som faller barnet naturlig å motta, er også helt greit. I det barnet får naturlige sperrer, som forandres hele oppveksten gjennom, så skal det respekteres. Uansett om man er familie eller utenfor familien.

Når barna her nådde ungdomsalder, så kom det automatisk opp sperrer på en masse. Kyss og klem i offentligheten var ikke lenger naturlig. De ble flaue. Når barna ble eldre, så "overvant" de dette, og det ble igjen naturlig å klemme og susse hverandre igjen. La det falle seg naturlig uten noen form for tvang, mener nå jeg. Det som er riktig for en forelder kan være feil for den andre :) Mennesker er forskjellige, og takk og lov for det :))

29.jan.2012 kl.07:25

I barnehagen til barna har de regel på å ikke nusse på munn, rett og slett pga bakterier o.l. Men de nusser ofte på panne og kinn. Gjør meg absolutt ingenting:)

Malin Alice

08.feb.2012 kl.16:47

Fint tema, Melissa :-)

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert. Hjemme hos meg har vi alltid vært kjærlige og klemmer og susser sitter løst, men jegvet ikke om jeg hadde likt at en annsatt hadde kysset ungen min på munn. En ting er om min unge hadde kysset den ansatte. Jeg veit ikke.. Leser dem andre kommentarene her, og er enige i dem og. Alle.. Hm, vanskelig :)

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

23, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits