Nære venner..

Har dere mange nære venner? Venner dere ser en film med? Venner dere shopper med? Venner dere drar på ferie med? Ja, virkelig gode venner.

Det har ikke jeg. Og grunnen skal jeg fortelle nå.

Jeg kan fornemme følelsen av å sykle hjem fra skolen en fredag, kriblingen i magen, og vinden i luggen. Jeg hadde massevis av energi, som skulle brukes på venner og aktiviteter i helgen. Livet lekte frem til den dagen jeg fikk kyssesyke som 13 åring. Jeg var dårlig noen uker. Og noen uker til. Og enda flere uker. Ukene hadde blitt til måneder, og måneder til år. Jeg var vel 16år når jeg fikk min første diagnose- ME. Og denne sykdommen har ødelagt mye, blandt annet mine vennskap.

Jeg hadde kamerater og venninder, noen nærere enn andre. Og når hormonene bruser som 16åring, ville de vennene helst ut å finne på noe. Tanken på å ha en venn sittende ved siden av meg mer enn en time, gjorde meg utslitt- jeg klarte jo ikke å gå opp trappa uten pause engang. Derfor forsvant de- en etter en.

Som 16 åring, ble jeg også sammen med mannen min. Han ble informert relativt raskt om at jeg ikke orket tempoet hans, og at jeg ikke var helt i form. Det synes han ikke var noe problem. Derfor ble det han og meg, sittende på kjøkkenet til min mamma og pappa.

Mitt liv fortsatte i den samme duren.. Vennene mine var borte. De var jo helt klart lei av at jeg avlyste møter med de. Noe som er forstålig. Om man er ungdom og ikke innehar mer viten, er det ikke rart de velger bort en av de som aldri er med alikevel, som alltid er syk.

Den energien man bruker på en kafetur, er energien man skal ha hele uka.

Jeg har alltid skreket høyest: "Hva skal man med venner da?". Jeg har jo familien min. Men noen ganger hadde det vært rett så hyggelig og ha en nær venn. En jeg ikke bare kunne snakke med, men betro meg til. På samme måte jeg gjør til familien.

Og nå da, som jeg er bedre. For det er jeg. Jeg har to barn, som jeg mener jeg har mer enn nok å tilby. I tillegg til jobb og skole. Mann og familie. Det er tøft, og de fleste dager biter jeg tennene sammen. Men- jeg klarer det. Nå hadde jeg hatt overskudd til en venn. Leit at sykdom skal ødelegge de vennskapene og båndene man hadde. Det er ikke alltid like lett å finne seg nye venner i voksen alder, for de har jo både bestevenner og venner fra før.

Jeg tror ikke de som har nære venner, tenker på at det faktisk er noen som ikke har det.

Jeg håper noen av mine gamle venner, som muligens har blitt såret når jeg ikke har stillt opp, leser dette. Så de kan forstå årsaken til at jeg har vært som jeg vært. Det er heller ikke lett å sette seg inn i hverdagen til et annet menneske, men at det blir litt mer forståelse håper jeg.

Og til dere få, men gode jeg har. Som sender meg en melding i ny og ne- tusen takk- dere er verdifulle!

Ha en fin dag, alle sammen<3



 

5 Søte ord

Marthe

30.jan.2012 kl.14:32

Da er vi to som önsker oss flere venner, venner som har rom for at den andre ikke alltid har tid eller energi bestandig. Noen som man bare kan sitte og slappe av sammen med, mens barna leker, eller noen man kan betro sine tanker til. Vi får vel ta den kaffen vi alltid snakker om ;-)

Lill Anette

30.jan.2012 kl.21:19

Jeg savner utrolig ha noen gode venner som kan komme på besøk eller som jeg kan dra på cafè mer. Nå har ikke jeg ME diagnose, men har en annen diagnose som krever utrolig mye energi fra meg, så er lite overskudd igjen til tider. Vennene mine drar ut på by'n, og sist jeg prøvde var jeg hjemme ved midnatt og var fullstendig utslitt. Ikke mye morro! Skulle gjerne hatt ei god venninne som er på samme energinivå som meg til tider :p

Silje Elise

30.jan.2012 kl.23:35

Jeg vet godt hva du mener, Melissa. Jeg hadde mange gode venner tidligere, men så møtte jeg mannen min og flyttet til han. Det er ikke mange av mine tidligere så gode venner som gidder å kjøre halvannen time tur/retur for å besøke meg, og sakte men sikkert har vi nesten mistet kontakten. Jeg prøver å besøke familie og venner så ofte jeg kan, men vennskapene er ikke det samme lenger dessverre. Etter ca halvannet år her, møtte jeg en jente som jeg har blitt god venn med, har kjent henne i 2 1/2 år nå, og jeg er så takknemlig for at jeg har henne! Tror jeg hadde flydd på veggen uten henne! Hehe! Men du er heldig som har familien din så nære, der misunner jeg deg veldig!

Du får si ifra hvis du vil møtes en dag og ta en kaffe eller noe, jeg er i Sarpsborg i ny og ne. :o)

Linns interiør

02.feb.2012 kl.20:32

Hei! Jeg vil bare si du virker som en aldeles nydelig person med et fantastisk hjerte, og en utrolig god mor. Noen ganger er vi vår verste fiende. Ønsker deg alt godt, og jeg hadde vært beæret over å hatt en så snill og god person som deg til venn. Bare stå på, synes du er kjempeflink. Klem Linn

Melissa- Pseudotvillingmamma

04.feb.2012 kl.18:21

Linns interiør: I alle dager for en ufattelig koselig kommentar, denne skal jeg bevare nærmest hjertet mitt, Linn<3

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

23, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits