TID med barna.

I dag har det vært litt diskusjon på facebook, jeg har selv ikke deltatt, siden jeg ikke helt vet hvor mitt standpunkt er.

Det startet med at en venninde postet et blogginnlegg fra en bekjent av henne, som i hovedsak handlet om tid med barna. Det utartet seg til en heftig diskusjon om både alenemammaer, barnehage og lignende.

EN strofe fra innlegget:

"Jeg er rett og slett dritt lei av alle de som skylder på samfunnet når det kommer til tiden de har med barna sine. Har du valgt karriere fremfor barnet ditt så er ikke det samfunnet sin skyld. Det er DIN. Du må ta det på din egen kappe at du prioriterer jobben din fremfor barnet ditt."

www.anehagen.com

De som kjenner meg godt. Vet at alt jeg vil i hele verden er å ha tid til barna mine, jeg skulle helst vært hjemmemamma enda, og hatt "kvalitetstid" med barna dagen lang. Jeg har konstant dårlig samvittighet for noe- og jeg tror det er en mammagreie. For den samvittigheten gnager uansett hvor mye jeg gjør. Og jeg tror det er flere mammaer med meg. Vi er mammaer, og vi vil våre barn det beste.

Jeg har mått svelge noen kameler etter barna mine startet i barnehage. Dette var noe jeg ikke skulle benytte meg av. Men, jeg måtte krype til korset, og innrømme at jeg måtte jobbe litt, både for økonomien og for min egen del.

Penger må man ha, man kan ikke leve på kjærlighet og luft som enkelte påstår. JA, man kan gå ned på kravene, ikke ha merkeklær, ikke ha mye leker, ikke dra på ferier. Men barn koster, og somregel er ikke ting gratis.

Blogginnlegget handlet i hovedsak om overtidsjobbing, og andre aktiviteter etter jobbtid. JA, det kan jeg si meg enig i at kan begrenses. Men noen mammaer trenger denne tiden for seg selv, for å overleve i mammarollen.

Jeg personlig er hjemme hver kveld, også i helgene, jeg har aldri jobbet 100prosent. MEN, jeg forstår veldig veldig godt de som MÅ jobbe 100prosent. Og jeg forstår også at noen mammaer trenger sin egen tid. Jeg har venninder av alle typene, de som er sammen med barna døgnet rundt, og de mammaene som lever seg selv. Det er ikke alltid så lett å vite hvordan man skal oppleve mammarollen før man får barna, noen føler det som et fengsel. Noen trenger ikke tid alene.  Men vi mammaer skal ikke alltid legge oss opp i hva alle andre gjør, og hvordan de lever sitt liv.

Jeg tror ikke mine barn har det bedre enn andre sine, bare fordi at jeg er mye sammen med de.

 Realiteten er altså ikke så rosenrødt, det koster å leve. Og vi er presset til å passe inn i dette samfunnet. Selvom vi vil eller ei. Jeg mener også at selvom foreldrene mener barna setter pris på all tid, så vil også barna sette pris på å kunne ha tak over hodet og mat på bordet, eller ha de samme tingene som andre når de blir større.

Det viktigste er å være der fullt og helt den tiden man har sammen. Og med det mener jeg ikke full fokus på bare barnet, men på å være sammen som en familie med alt det innebærer.

Jeg vet det er mange foreldre som overdriver verdien av penger, og tenker karriere og god lønn. Men det er ikke svart/hvitt- det er også gråsoner.

Så for å avslutte dette, med min mening. Så er min mening at så lenge man gjør så godt man kan, så får det være bra nok.  Jeg synes også vi skal slutte å sette frem pekefingeren til alle andre. Og konsentrere oss mer over oss selv, og vår egen familie<3

Hva tenker dere om dette med tid til barna? Føler dere at dere jobber dere ihjel? Eller har dere nok kvalitetstid?



4 Søte ord

Renate87

07.03.2012 kl.19:52

tid med barna er det beste som er ;)
Tid med barna er jo viktigst, og er litt enig i det som skrives i det innlegget til venninen din. Men det er viktig med jobb, karriere, økonomi osv, men barna burde prioriteres mener jeg.

Men spørs jo også hvor mye man prioriterer jobben og. Så lenge ungen(e) er med pappa eller andre familie medlemmer og ikke i barnehagen fra det åpner til det stenger hver dag synes jeg det er greit.

Men barna er viktigst uansett! :-)

Ane

09.04.2012 kl.21:21

Heisann :) Jeg så ikke denne før i dag og vil bare takk for linking :) Og så vil jeg si at jeg ikke setter pekefingeren på de som velger karriere, eller har behov for å gjøre ting på tiden som de kunne brukt på barna. Jeg setter pekefingeren mot de som klager over at de ikke har tid til barna når de prioriterer anderledes. Og ikke minst at de skylder på samfunnet fordi det liksom krever at man skal gjøre alt mulig annet i tillegg til å være familie.

Jeg tror at alle kan se barna sine selv om de jobber fulltid. Det handler om å være tilstede når man er tilstede. Det finnes ingen unnskyldninger for å ikke ta vare på barna sine og vite hva de holder på med, hva de føler og hvordan de har det. Man prioriterer liver ut i fra barnas beste når man har barn, og så priorterer man anderledes når man er alene igjen :)

Melissa- Pseudotvillingmamma

15.04.2012 kl.11:39

Ane: Hei!:) Så gøy at du fikk med deg dette innlegget da.. Jeg er mer enig med deg enn du aner. MEN, kommentarene på facebook tok en litt annen vending enn hva du i utgangspunktet mente:-))

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

23, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken og en katt, som forøverig er oppkalt etter Emil i lønneberget. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits