Ødelegger vi barna?

Jeg blir stadig sjokkert av matrialismen i verden. Jeg har alltid vært opptatt av å ta avstand til dette, hatt lyst til å ha gavefri jul o.l. Men jeg ser nå at det bare er tomme ord. Jeg gremmes over meg selv, og andre foreldre, som overøser ungene våre med gaver, i stedet for å gi de riktige verdier.
Vi ødelegger jo barna våre, våre fremtidige landsmenn som skal styre dette landet. Dessuten, får de ikke den kreative veksten, som de så sårt kunne trengt.

Jeg har ikke tall på hvor mange tusen jegkan bruke på unødvendige ting til barna, ting jeg vet de ikke trenger. De ber ikke engang om det selv.
Kjærlighet kan ikke kjøpes for penger, det vet vi jo alle og en hver. Mange foreldre bøter på sin dårlige samvittighet, med å kjøpe ting til barna.
Det er ikke årsaken til at jeg kjøper ting, jeg elsker bare å kjøpe leker, det fascinerer meg hva som faktisk finnes, og da spesielltn av de voksenimitasjonene av leker. En perfekt shopping tur for meg er på toysrus. Det skal sies at jeg sjeldent kjøper ting til meg selv da.

Grunnen til at dette er et tema for meg er fordi jeg i går gjorde en ting jeg aldri tidligere har gjort.
Jeg kjøpte en sykkel til minstemor, og ikke til størstemann, fordi han faktisk har en sykkel, denne fikk han til sin toårsdag. Han ønsket seg selvfølgelig en ny, når jeg nevnte at lillesøster skulle få sin egen sykkel. Hun har nemlig brukt hans gamle trehjulsykkel.
Jeg har prøvd å gjøre likt mellom de, men sannheten er jo at lillesøster somregel bare arver av storebror. Og at han har valgt seg store ting, og hun har brukt hans gamle leker som han brukte på samme alder. Derfor bestemte jeg meg for at bare hun skulle få sykkel, og at vi kunne pynte opp hans litt. Gutten ble faktisk sønderbrutt, men det føltes godt for meg, og endelig klare å stå imot. Jeg sa til han at vi hadde penger til å kjøpe, men at det er utrolig unødvendig. Jeg tror han forstod litt etter litt, det er viktig å være ærlig med de også. Jeg synes også det er fint å begrunne hvorfor man sier nei, og heller ikke bare si at vi ikke har råd, når vi egentlig har det.
Men, enn så lenge er ikke ungene noe særlig bortskjemt, de takker og takker, og de innfinner seg når de får et nei i butikken.

Bestemte meg samtidig for å sette opp en liten liste over noen leker de har, og tenke gjennom hva de egentlig har fått ut av lekene, eller hva de har lært.

Bensin crosser ganger to, elektrisk bil, elektrisk motorsykkel, motorsykkel til å sparke i fra, to scootere med henger, fire dukkevogner, tre sparkesykler, tre vanlige sykler, to store lekekjøkken med alt av tilbehør,handlevogn, elektrisk scooter til dukka, fjernsynte biler, huskestativ, rutsjebane, to leke pc, to telt, krabbedukke, feberdukke, og seks andre store dukker, et par kasser Lego, et par kasser Playmo, små menn i mengder, en kasse bratz, en kasse barbie, to svære søppelbiler, to store brannbiler, store biler med campingvogner og henger. Kanskje 60bøker som er fremme, nintendo ds, psp, verktøybenk med alt av verktøy, og vet dere hva, jeg kunne skrevet evig!!!

Jeg er kvalm av meg selv, og skal bestemme meg for en periode uten lekekjøp.

Har deres barn for mye?

Søte ord

Lill Anette

27.04.2012 kl.23:25

Oj! Amalie har en del, men mye er gamle leker fra da pappan var liten. Som dyrefigurer. Blir mye bamser også som ho får i gaver av andre. Ellers kjøper vi ikke leker med mindre det er noe spesielt. Noen av lekene vokser ho jo fra siden ho bare er 2 år. Puslespill blir for enkle, pedagogiske leker er ikke utfordrende nok osv. Men ikke ofte det kommer nytt.

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

23, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken, en chihuahua og en katt. Vi bor i ett gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits