Overfladisk samfunn.

Leste en artikkel tidligere i dag, og vil nå vise et lite utdrag fra denne:


"Våknet opp til skjønne englebarn, har vasket hus, strøket bunadskjorter, bakt, jobbet et par timer, vært hos frisøren og besøkt min flotte svigermor. Nå middag, korøving med niåringen og en deilig spinningtime! #Lykke!!?
Kjærevene, det ser jo ut som titalls Facebook statuser jeg har sett i det siste.

Jeg tror at noen av mine bekjente, som ikke står meg nærmest, tror at jeg er en superdame. Alltid tusen baller i luften. Nystrøkne duker, veloppdragne barn, et perfekt ekteskap, en haug av dyr, og middag ferdig kl, fire.
Jeg skal si dere en ting, og det er det at livet mitt ikke alltid er så rosenrødt som mange av dere tror.

Jeg har sett at mange brekker seg over Camilla Kvalsvik, villapaprika. De gremmes over hennes perfekte tilværelse. Jeg synes alle burde forstå at livet ikke er en dans på roser, selv ikke for henne. Hvem vil vel dele sine verste dager, største krangler, snørrete barn, eller sitt skrittene hjem på Facebook eller blogg? Ikke jeg i allefall. Men de dagene er jo der, for alle mennesker, og det vet vi innerst inne, selvom vi leser en slik status.

Så hvor trykker skoen, når vi irriterer oss over alle disse lykkelige menneskene.? Er det vår egen utilstrekkelighet? Det at vi føler at andre har det bedre enn oss?

Jeg hatt et utrolig tøft år. Kim og jeg har hatt det turbulent som ektefeller. Ungene har vært min klippe i livet. Og min kjære mamma har holdt meg oppe. Jeg er kronisk syk på det 11 året, og vi har hatt så mange tragiske og tunge dager at de ikke kan telles lenger. Dette er noe ingen på verken Facebook eller enkelte venner har hatt innblikk i. Jeg har hatt noen få utvalgte, som vet hva vi har gått igjennom.
Jeg beskytter selvfølgelig meg selv, og ikke minst mine barn. De har jeg vernet om. Det kommer heller ikke noe godt ut av å spille offer, da blir man satt i bås. Jeg har selv en gammel beskjent som bruker hverdagen sin på å fortelle andre hvor jævelig hun har det, hun tar livet av alle vennskap, for alle blir utrolig tappet av all negativitet som kretser rundt dette mennesket.
Selv ikke mine egene barn vet/lar seg merke av min sykdom. Jeg biter i meg leddsmerter, og utmattelsen.

Så hvorfor skal man dele negativitet med hele byen gjennom Facebook?
Tommel opp for overfladiske Facebook oppdateringer, så vi slipper å fråtse i andres elendighet! Men det kan bli litt slitsomt, med disse hjemmeværende mødrene som bare forteller om hvor vellykket de er, hvor kjernefamilie de er, og at barna deres alltid sover hele natten. Dessuten flyr de alltid på kafé, med fornøyde barn som sover eller ikke sier et ord på fem timer. Haha...

For og avslutte her, vil jeg fortelle at den dag i dag har Kim og jeg det fantastisk godt sammen. Vi kom over kneika, og nærmer oss ti års jubileum. Dessuten har vi vært gift i over fire år. Noen runder skal man måtte gå, selv vi, som forsåvidt har det veldig bra og stort sett vedig fornøyde.

Irriterer dere dere over positive og overfladiske oppdateringer? Eller er dere som meg, og foretrekker det fremfor negativitet?

2 Søte ord

keowyn

07.05.2012 kl.22:45

Æh. Folk blir aldri fornøyde. Skriver man noe positivt så er man overfladisk og løgner, forteller man om vanskelige ting er man klager og negativ.

Synes folk skal få skrive hva de vil, uten at andre må mene så fryktelig mye om det. Men jeg synes det er litt teit at enkelte oppdaterer facebooken sin hver gang de feks trener eller baker, spesielt om det er konstant. Men jeg kan jo slette hvem enn jeg vil fra vennelista om det er så viktig for meg, så den er grei!

Jente

03.10.2012 kl.15:44

Jeg syns på en måte det er greit å dele ting. Gjerne positive ting. Men det kan bli for mye av det også. Jeg syns enkelte deler litt for mye. Jeg syns det er teit at alle skal vite alt om en person. Det går an å ringe, sende mld og besøke vedkommende enn å måtte fortelle det over Facebook. Det verste jeg vet er at hvis noen f.eks skriver at en har det vanskelig, og når en annen spør hvorfor, så sier ; jeg deler ikke det på Facebook.... Så hvorfor i all verden skriver du det der da????

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

24, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken, en chihuahua. Vi bor i et gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits