Energi..

Det å spare energi er noe jeg ikke er noe flink til, har jeg litt til overs, bruker jeg det opp på 1,2,3. Sånn er jeg.
Dette er noe jeg må trene meg på. Nå som jeg har mer energi, enn for noen år siden, er det enda vanskeligere. Før hadde jeg null energi. Jeg viste at en tur ut med venner straffet seg dagen der på, derfor unngikk jeg alt slikt.
Nå som lysten til å leve et aktivt liv er tilbake, og det faktisk er en mulighet for å gjøre litt i innimellom er der, har jeg vansker med å begrense meg.
Jeg ser livet til andre som ufattelig hektisk. Unger i barnehage halv syv, videre på trening og så jobb. Så aktiviteter med barna, og ut med venner om kvelden.. Hvordan er dette mulig??
Vel, jeg bruker alle de timene på hus,hjem og barn isteden. Jeg synes det er mindre energikrevende og ta husvasken enn å gå på kaffe med noen.

(Det er mulig noen av dere ikke er klar over det, men jeg har da en del kroniske sykdommer. Blandt annet ME.)

Jeg ser selv at jeg kunne hatt godt av det å lære meg og delegere energien min. Tenke langsiktig og på dagen som kommer. Jeg er ikke forutsigbar slik det er nå. Dessuten tror jeg barna har bedre av roligere hverdager, og en mor som heller er litt mer dempet.
Jeg har nemlig en tendens til og overstimulere de. Leke, hjelpe, snakke, osv..
Noen foreldre tar livet litt mer med ro. Lar barna styre litt selv. Noe slikt kunne nok hjulpet meg til å spare litt energi.

Føler dere at dere har energi til det dere vil??

5 Søte ord

Marte

26.09.2012 kl.18:36

Skulle ønske du blogga litt oftere, savner å lese innleggene dine!

håper alt er bra med deg og de rundt deg, og den lille inni deg :)

Ella

15.10.2012 kl.02:28

Hei fant ikke noen mailadr å sende til så så spør her,den rokokko stolen du har bilde av på interiør siden hvor har du kjøpt den ? har lett etter sånne stoler en evighet :)

Melissa- Pseudotvillingmamma

18.10.2012 kl.08:52

Ella: Jeg vet ikke helt hvilken du mener?:)

Kirsti-Marie

22.10.2012 kl.05:57

Hei Melissa! Det var så rart å lese de første setningene du har skrevet om deg selv under profilbildet. Det var som å lese om meg selv. Leste videre på noen av innleggene dine (skummer i gjennom da jeg ikke har energi til mer). Det tok bare halvannet innlegg før jeg begynte å ane ugler i mosen om at her er det kanskje ME ute og går. Jeg begynner også snart på mitt 11 år med sykdommen :(

Jeg syns det er helt utrolig at du har to små, og med en tredjemann på vei (gratulerer btw;)). ALL CRED til deg!:) Jeg har ingen barn selv, men har så utrolig lyst på, og har hatt det i MANGE ÅR! Men jeg er så LIVREDD for at jeg ikke skal strekke til, ikke skal klare å være mamma nok (mtp på krefter og energi), og at ungene skal lide pga meg :,(

STOR klem til deg!

Melissa- Pseudotvillingmamma

22.10.2012 kl.09:03

Kirsti: Hei:-) Jeg har fulgt bloggen din lenge!:) Men aldri lagt merke til de første setningene under profilbildet ditt før NÅ. Merkelig:))
Sykdommen min er jo en total motsetning til meg som person. Det skriker inne i meg, jeg vil jo såå mye. Men klarer så lite.
Det rare er at ungene på sett og vis har gjort meg friskere. Før kunne jeg bruke den energien jeg hadde på helt feil ting. Nå føler jeg at jeg har blitt flinkere til å spare på krefter, og bruke de på de viktige tingene- som for eksempel barna.
Jeg ble i utgangspunktet gravid første gang, i den tro at det kunne reversere noe av sykdommen. Jeg tok tildels feil. Jeg ble ikke mirakuløst bedre. Men tankene mine, og måten jeg gjør ting på, har gjort meg bedre. Bare det og kunne få "fri" fra seg selv, hjelper jo.

Jeg har også vært LIVREDD for at barna skal lide pga meg. Men, det blir faktisk snarere tvert i mot. Selvom jeg også er lei meg innimellom, for at jeg må ha litt ekstra hjelp av pappaen, ikke klarer og ta de med meg på kafe alene, ikke orker og gå i skogen i flere timer, osv. Men stort sett føler jeg at barna får det de trenger, og enda litt til.
Man blir nemlig så bevisst det, at man nesten gir for mye oppmerksomhet. Det går mer på bekostning av andre ting. Som og gjøre ting for seg selv, være med venner, jobbe o.l.
Også har det vært alfa og omega for meg med en MANN. Jeg hadde aldri klart dette alene.
Det er TØFT, og mye jobb. Men, all den gleden, den gjør det verdt det.

Når jeg var 16år, var jeg egentlig mye dårligere. Nå fungerer jeg jo på et vis, jeg ligger ikke i et mørkt rom!

STOR klem til deg også:))

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

24, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken, en chihuahua. Vi bor i et gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits