Personlig snakk.

I dag er det endelig lørdag, og det er utrolig godt for mammaen i huset. For da får jeg alltid sove lenge.

Jeg har en fantastisk mann, som stiller opp for oss alle sammen og godt er det.

Det har blitt litt tårer dette svangerskapet.  Jeg har hatt svangerskapsforgiftning med de to andre, og sist svangerskap med Maren, ble jeg igangsatt uke 37. Det endte i styrtfødsel, krampeanfall og en morskake som ikke ville løsne, og til slutt delte seg i to. Det resulterte i store blødninger, og rett på operasjonsbordet i narkose.

Jeg har hatt forholdsvis harde svangerskap. Mye bekkensmerter, høyt blodtrykk og urinveisinfeksjon mange ganger.

Denne gangen har jeg to barn fra før, og er nødt til å holde helsa i sjakk. Men, det er jo ikke alt man kan styre. Og jeg kan nok ikke påvirke formen min noe mer enn hva jeg gjør. Derfor har jeg en enorm frykt for og for eksempel bli lagt inn på sykehuset. Eller bli "truet" til å ligge i ro. Hva med ungene hjemme? Hvem skal passe på de??  Mannen min jobber i Oslo, pendler. Drar tidlig, og hjemme sent. Han har ikke mulighet til å stå opp med de og levere i barnehagen, eller være alenepappa. Og vi er jo totalavhengig av jobben hans. At han har en stabil jobb og lite fraværsdager.

Så dette tenker jeg mye på. Det hjemsøker meg.

I dag har jeg en slik dag, hvor tankene er der konstant. Frykten for å bli syk, ikke kunne være der for de små, ikke være hjemme, bli fratatt muligheten til å delta med ungene.

Takkk og lov så har jeg min kjære svigermor, som alltid stiller opp om jeg trenger det. Vi bor jo nesten rett vedsiden av barnehagen, men noen dager er den anstrengelsen det er å gå den veien, overveldende. Da kommer svigermor og leverer de for meg.

Selvom man er to mennesker, kan man føle seg håpløst ensom innimellom. Selvom man absolutt ikke er det. Men, nå er det jo vi kvinner som bærer på disse barna da.

Noen andre som kjenner seg igjen? Og synes graviditeten har vært tung når man har barn fra før?



Ingen søte ord

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

24, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken, en chihuahua. Vi bor i et gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits