Nummer tre i barneflokken!

Herregud, jeg venter mitt tredje barn, i en alder av 24.

Jeg tror det først begynner og gå opp fir meg NÅ. Jeg er snart 27 (!) uker på vei, jeg synes tiden flyr så altfor fort.

De tankene jeg også har begynnt og tenke er selvsagt om dette er mitt siste svangerskap. Vi ønsker oss flere barn, men har først nå innsett hvor tidkrevende det er, for de skal følges opp. 

Om du spør ungdomsvennene mine, hadde de nok aldri trodd jeg ville slå meg ned så tidlig. Jeg var litt anderledes før.  Full av energi, og full av store store planer for voksentilværelsen. Jeg skulle bli lege eller jordmor, jobbe i afrika, absolutt ikke gifte meg tildlig, og heller ikke få barn før sent. Det er rart hvordan drømmene kan bli noen helt andre!

 Jeg møtte Kim, 16 år gammel. Og det var på en måte noe annet enn de andre gangene jeg møtte en ny gutt. Jeg viste raskt at dette var mannen jeg ville ha (som jeg hadde tenkt mange ganger før), og vi forlovet oss etter bare et halvt år. Det er nok bare foreldrene våre som har hatt troen på oss hele veien. Når jeg 19 år gammel fortalte at jeg skulle gifte meg, fikk jeg nok mange til og lure på om vi var helt vel bevart. Giftemålet måtte fremskyndes, fordi jeg ble gravid på første forsøk og ikke ville gifte meg når jeg var høygravid. Seks mnd etterpå, stod vi i kirken og ga vårt "JA".

Noen mnd etterpå, kom en perfekt liten gutt til verden.

Vi viste raskt at vi ville ha flere barn, og i et anfall av "sinnsforvirrelse" bestemte vi oss for at vi ville prøve og lage en til. Jeg fullammet, og hadde ikke fått regelmessig menstruasjon,så vi regnet med at dette ville ta litt tid. Men vips, med en liten pjokk på tre måneder, var jeg gravid igjen. Jeg tror aldri vi har vært mer lykkelige enn når Maren vår kom til verden. Samtidig viste vi at vi ikke kunne fortsette og lage barn i samme fart, da ville vi jo ende opp med ti stk relativt fort.

For et års tid siden gikk det vel opp for oss at vi burde vente en stund med fler. Spesiellt til helsen min var mer stabil, og et svangerskap var mer realistisk.

Men, her sitter vi, med kul på magen, fulle av forventning, og lykkelige over at vi mest sannsynlig for enda et tilskudd i familien vår.

Samtidig er frykten stor. Både for at fødsel ikke skal gå bra, og for at noe skal være galt med den lille. Man blir utrolig ydmyk når man har barn fra før. Og frykten blir på en måte bare større og større for hvert barn. Det er ingen selvfølge og få friske barn. Eller og få barn i det hele tatt. Det er et mirakel!!

Vi ser på livet vårt som veldig GODT. Fylt med kjærlighet, stabilitet, ro, glede, barnelatter og  lykke. Vi ville ikke hatt det på noen annet måte.

Bildet er fra 17.mai for to år siden.



Jeg vil også spørre dere lesere, er det noen som har tre barn? Hvordan er det?

6 Søte ord

Silje Elise

26.10.2012 kl.19:48

Jeg har en venninne som venter sin tredje gutt i januar og hun selv fyller 25 i februar. Hun har blogg: www.annikensin.blogspot.com. Tror dere to kan ha litt til felles.. Hehe! :o)

Anniken

27.10.2012 kl.12:37

Kjenner meg sååå utrolig godt igjen i det du skriver, virkelig. Jeg traff selv min kjære i en alder av 16 år, og vi har nå vært sammen i 8 år. Sammen har vi fått to nydelige gutter på 1 og 3 år, og nå venter vi gutt nummer tre - så jeg blir trebarnsmor innen jeg er 25 år :) Hjelpes...

Hverdagen med to små barn er virkelig hektisk, så jeg lurer selv på åssen det kommer til å bli med TRE, hehe. Vi har selv lyst på mange barn, men kjenner allerede nå at vi kommer til å stoppe på tallet tre :) De skal tross alt følges opp, og det koster å ha barn også, det er helt sikkert.

Kjempe fin blogg du har, å jeg gleder meg til å lese om deg og dine fremover, det er en spennende tid i vente! :)

Ha en fin helg videre :)

Katrine Birgitte

28.10.2012 kl.23:25

Så koselig! Gratulerer.

Selv har jeg tre og det er selvfølgelig krevende å skulle følge opp og dele oppmerksomheten, men det er trippel moro og de har masse goder av hverandre! Lykke til!

Melissa- Pseudotvillingmamma

29.10.2012 kl.07:58

Katrine Birgitte: Har du fått enda en ja:)) Har jo fulgt bloggen din før. Forter meg inn og leser litt nå:)

Katrine Birgitte

29.10.2012 kl.09:02

Ja, han er ett år nå. Tiden flyver alt for fort, har rett og slett ikke hatt tid å blogge siden jeg har hatt jentene også hjemme i permisjonstiden. Men nå er jeg tilbake :)

Elin Kingsrød

29.10.2012 kl.11:25

Kjempe spennende dette :D dere er blitt den ultimate familien dere :D

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

24, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken, en chihuahua. Vi bor i et gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits