Fremdeles ikke noe barn..

Nei, nå er jeg lei av og lete etter tegn altså. Den siste tiden er laaang. Men slik er det vel for alle. Tror faktisk at Kim er enda mer utolmodig enn meg. Jeg må nesten få skryte litt av han, han har alltid vært min høyre hånd. Og ikke minst en fantastisk far til barna våre. Under graviditetene har jeg blitt behandlet som en dronning, noe som ikke er en selvfølge.

I dag var Maren bedt i to bursdager på rad. I tillegg skulle vi kjøpe gave før bursdagene. Men jeg er vedlig veldig høygravid og sliten nå. Så Kim har ordnet alt sammen, og blitt med henne i bursdagene. Det er egentlig kjempe sårt for meg, for jeg skulle så inderlig gjerne gjort disse tingene selv. Jeg vil gjerne ikke gå glipp av et sekund. Men det er ikke alltid det lar seg gjøre altså. Har blitt noen tårer i det siste, over alt jeg sier nei til, og ikke orker. Skal ærlig innrømme at jeg er litt redd for og bruke absolutt all energi på babyen når han kommer også, og måtte sette de to andre til siden. Jeg har jo hatt et spedbarn og en ettåring før, og det gikk forsåvidt utmerket. Jeg klarte helt fint og dele meg på to. Og mest sannsynlig gjør jeg det denne gangen også. Man har alltid nok kjærlighet. Men har man nok energi?

Det er ikke ubegrunnet frykt, for tre barn er ganske mange hører jeg. (Jeg er oppvokst i storfamilie, så jeg synes tre er lite).

Jeg tenker litt på praktiske gjøremål. Som netter, levering i barnehage o.l. Nå under svangerskapet har min flotte svigermor hjulpet meg med levering i barnehage når ryggen har vært som værst (Jeg har scoliose og bekkenløsning). Og det er mulig hun kan hjelpe meg litt den første tiden også. Kim jobber jo i Oslo. Og reiser utrolig tidlig. Dessuten liker jeg ikke og levere de tidligere enn åtte/halv ni. Helst kl ni. Og så mye senere kan han jo ikke reise på  jobb. Barnehagen ligger forresten hundre meter unna huset vårt.  Men den veien føles som en mil med verkende ledd,bekken og rygg..

Vel, man kan jo ikke planlegge alt til minste detalj, selvom man er perfeksjonist som meg.

Kan dere sende alt fødestøv som overhodet mulig i kveld?

 

Ikke lenge igjen til fire blir til fem nå!!







Ingen søte ord

Skriv ett nytt søtt ord

Melissa- Pseudotvillingmamma

Melissa- Pseudotvillingmamma

24, Sarpsborg

Jeg er en dame med tusen baller i luften, lider av ekstrem skrivekløe og enorm tankevirksomhet. Det som blir skrevet er nok ikke alltid det mest gjennomtenkte, men jeg er ærlig og blåøyd helt inn til beinet. Jeg er gift med en stilig type, og har to barn med nesten 12 måneder mellomrom. Har også ei lita mopsefrøken, en chihuahua. Vi bor i et gammelt fransk murhus i Sarpsborg sentrum, som per nå er ett lite prosjekt i seg selv. Jeg elsker interiør, håndarbeide, blader, barn, kaffe, sjokolade og selvfølgelig familien og livet mitt. Jeg jobber innen helsesektoren, og trives med å være en omsorgsperson. På denne bloggen finner du skriblerier om livet vårt, på godt og vondt. Johannes Olander 02.09.08 Maren Elisabeth 01.09.09

Kategorier

Arkiv

hits